Fagbladet 2007 03 KON

Lønnsom investeringKS hadde et mål om at kommunene stiller med én lærlingplassper tusen innbyggere. Gran kommune i Oppland har 13.000 innbyggereog 30 lærlinger. Hvorfor? Fordi det er en god investering i framtida.Tekst: KRISTIN N. EGGEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT– Kommunene konkurrerer på liklinje med alle andre om dyktigefagfolk. Industri- og håndverksbedrifterhar lenge skjønt at de må ta innlærlinger for å rekruttere folk. Nåmå kommunene komme etter, sierbedriftspedagog Ragnhild Hegge,som har ansvaret for lærlingordningeni Gran kommune.– Det burde bli en selvfølge forenhver kommune å ta inn ungdommerog gi fagutdanningen deres enkvalitet og et innhold som gjør atkommunen får fagfolk som ikke bareer dyktige, men som også har godelokale kunnskaper og er godt kjentmed systemer og strukturer påarbeidsplassen sin, sier Heggen.Investering– Dessverre er det mange kommunersom bare ser utgiftssiden ved lærlingene.For oss handler regnestykket omå betale i starten, og så få tilbake detsom er investert etter hvert. Det erikke slik at vi skal tjene penger pålærlingene våre, men når vi legger inni totalen at vi rekrutterer motiverte ogdyktige folk, så mener jeg dette er enlønnsom investering, fortsetter hun.– Regnestykket er enkelt: Du ansetteren lærling innenfor for eksempelhelse og omsorg, eller barne- ogungdomssektoren. Kommunen betalerfor ham eller henne det første året,og regnestykket går kanskje i minus,selv om et par ekstra hender i arbeideter et verdifullt tilskudd til arbeidsstokken.Når de føler seg trygge nok ogsikre på at de mestrer oppgavene, kande også gå inn og erstatte vikarer, ogpå den måten spare arbeidsgiveren forutgifter.– Det blir verdiskaping og opplæringhånd i hånd, sier Heggen.– Vi har valgt å gi 50 prosent avtarifflønn fra første dag. Da er detlettere for lærlingen å planleggestudieløpet sitt, og kanskje til og medoppleve at det er en lønn å leve av, ialle fall når man får borteboerstipendfra Lånekassen. Vi tar imot lærlingerfra nabokommunene, og de somønsker kan leie hybel i et hybelhussom kommunen eier, legger hun til.Framtidas modell– Som de fleste landkommuner, fårGran en stadig eldre befolkning. Vitrenger flere hender innen pleie ogomsorg, og det er viktig med en aktivrekrutteringspolitikk, mener Heggen.– Nettopp derfor er dette medlærlinger en viktig del av kommunensstrategi. De unge får fullført en fagutdanning,og vi håper de velger sinarbeidsplass i hjemkommunen, medalt det betyr av verdiskaping i enkommune som Gran.– Jeg mener bestemt at dette er enmodell for framtida, selv om mangekommuner ennå ikke har utviklet entradisjon for å rekruttere framtidasinnbyggere og kommunalt ansattegjennom lærlingordningen, sierHeggen.Dyktig ungdomRagnhild Heggen klarer knapt å skjulesin beundring for lærlingene hun haransvar for:– De er så dyktige! Vi har nestenikke stryk når folk går opp til fagprøven.– Vi samler dem fagvis en gang imåneden, der de kan kommesammen og jobbe systematisk iforhold til opplæringsmalene, og derde får hjelp til å se sammenhengenmellom teori og praksis.– I de fleste fagene bruker vi opplæringsbok,men i barne- og ungdomsfagetbruker vi mappemodellen, sometter min mening er et meget godtverktøy til å dokumentere og vurdereden opplæringen som blir gitt, sierHeggen.Når de to årene er over, alle moduleneog prosjektoppgavene ergjennomført, mappen godkjent ogfagprøve bestått, får han eller hunfagbrev og kan gå rett inn i jobb, ellerfortsette med påbygning i skole forstudiekompetanse til høgskole elleruniversitet.– Men bare se! Ragnhild Heggenfinner fram en av mappene. En grundigsamling dokumentert kunnskap,noe studenten selv har samlet ogvurdert. Sånn skal det gjøres!Og ganske riktig: Alle modulene erdokumentert og gjort rede for. Hvemer det som klager over dagensungdom?Fagbladet 3/2007 < 31