BAHIRTAHOMEIRASITSABASANTILLITSVALGTE MED MINORITETSBAKGRUNN FØLER IKKEPå veg inn i varmenFagorganisering er et skritt på vegen mot integrering idet norske samfunnet. – Alt avhenger av kunnskap,sier fire tillitsvalgte <strong>Fagbladet</strong> møter på Stovner i Oslo.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK– Da jeg kom til Norge for ti år siden,møtte jeg et helt nytt land, med en nykultur og et nytt språk. Jeg måtte rettog slett begynne fra «scratch», sierHomeira Saffar Khayatian, som erplasstillitsvalgt i Vestlikollen barnehagei Oslo.– Når man vokser opp et sted, fårman derimot en god del «gratis», ikkeminst kunnskap om hvordan systemetfungerer og hvordan samfunnet erbygd opp, mener hun.Både Bahirta Chandranithi, ArdeshirDamavandi og Sitsabasan Nallatbamby,også de tillitsvalgte i Fagforbundet,er enig med henne i at denstørste utfordringen for tillitsvalgtemed minoritetsbakgrunn, er å setteseg inn i det nye landets avtaleverk,lover og regler.– Det er ganske komplisert, så dethar jeg brukt veldig mye tid på sidenjeg ble plasstillitsvalgt, sier Bahirta.Hun understreker nytten hun haddeav å bli sendt på ulike kurs for å læremer om nettopp dette.– Og så er det veldig godt å merke atjeg har hovedtillitsvalgte jeg kan ringetil når det er noe jeg lurer på, sierhun.Kunnskap og kravIngen av de fire føler at de er nødt til åbevise mer enn etniske nordmenn forå bli godtatt i fagbevegelsen. Derimotføler de av og til at de ikke har likemye rom som nordmenn til å værekritisk til «etablerte sannheter».– Noen mener at vi skal være gladefor det vi har fått her, og de blir gjerneoverrasket over at vi i tillegg begynnerå stille krav, ler de.– Men alt avhenger av kunnskap. Sålenge man vet hva man snakker om,og har den faglige bagasjen med seg,blir man tatt på alvor. Når man tar på14 < <strong>Fagbladet</strong> 3/<strong>2007</strong>
ARDESHIRBlir endelig tatt på alvorFørst de siste årene har fagbevegelsen tattpå alvor den lave andelen personer medminoritetsbakgrunn – både på organisasjonenesgrunnplan og høyere opp i systemet.Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvalesmastergradsoppgave i historie fra Universiteteti Oslo.– Jeg studerte fagbevegelsen over en periodepå 30 år, og registrerer at temaet harblitt satt høyere opp på dagsordenen desiste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikkedette noe tema for arbeidstakerorganisasjonene.Nå har man derimot et uttalt ønskeom aktivt å rekruttere personer med minoritetsbakgrunntil fagbevegelsen, uttryktgjennom en «like muligheter»-politikk somtar høyde for behovet for særordninger blantulike grupper, sier Daae-Qvale til <strong>Fagbladet</strong>.– Man begynner å få en bredere forståelseav hvorfor dette er viktig, og ikke minst athvis personer med minoritetsbakgrunn skalfå tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen,må det innebære at etnisk norske gir slipppå sine verv, uttaler hun, og legger til atfagbevegelsen også har et snev av egeninteressei å verve medlemmer med minoritetsbakgrunn.– På den måten kan man sikre rekrutteringav nye medlemmer og en levedyktigframtid for norsk fagbevegelse, sier hun.AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENNseg ansvar, må man jo vite hva manstår for. Man må være bevisst på atdet man gjør er riktig, og være villig tilå stå på det. Også her er kunnskapnøkkelen.Det er desto viktigere når mankommer til et allerede etablert jobbmiljø.– Jeg var heldig da jeg begynte ijobben jeg har nå, sier Homeira.– Alle begynte samtidig og var nye. Vible tvunget til å sette oss ned og tenkeover hva vi ville med arbeidsplassen,og hvordan vi ville ha det.Fast jobb avgjørendeDe fire tillitsvalgte mener at fagbevegelsenhar mye å tjene på å inkluderemennesker med minoritetsbakgrunn.– Nordmenn har mange rettigheter,men en del tar dem dessverre som enselvfølge, sier Ardeshir Damavandi.– Når man kommer fra et land derarbeidstakernes rettigheter står svakt,kan det være lettere å forstå hva somligger bak valgspråk som omtanke,solidaritet og samhold. For meg erdette sterke ord med et viktig innhold,mens det virker som mange ungenordmenn har glemt hva det betyr,sier han.– Så personer med minoritetsbakgrunnkan rett og slett være med på å gi fagbevegelsenen ny giv?– Ja, absolutt, svarer Ardeshirbestemt.– Hvordan skal vi få flere med?– Fast jobb kan være avgjørende,sier Homeira. Selv har hun bodd ogarbeidet i Norge i ti år, men det varførst da hun fikk tilbud om fast stillingat hun valgte å organisere seg.Når man ikke vet om man har jobb< VERVEIDEERut over de fire eller fem månedenevikariatet varer, er det ikke en selvfølgeå bruke noen hundrelapper på åbetale kontingenten, forklarer hun.Sitsabasan Nallatbamby har erfart atbrosjyrer på minoritetsspråk er sværtnyttig. Der han jobber, har blant annetdisse hjulpet til med å organiseresamtlige ansatte.Alle fire tror at Norges minoritetervil bli bedre representert i fagorganisasjoneneetter hvert som tiden går.– I dagens samfunn må vi uansettleve sammen og respektere hverandre,sier Ardeshir. – Og i Norge har vi godeforutsetninger for å klare dette. Håpeter der, smiler han.<strong>Fagbladet</strong>s panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideertil hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen:• Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med.• Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert.• Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle.• Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig.<strong>Fagbladet</strong> 3/<strong>2007</strong> < 15