Fagbladet 2007 03 KON

JOBBLIVGladys SanchezAlder: 54 årYrke: SosialkonsulentJobbsted: NorgesHandikapforbundSivilstatus: Gift med Tore,to sønner på 22 og 25 årFritid: oljemaling, lese,følge med i politikken, ogvedlikeholde hjemmetGrensesprenger– Jeg tror ikke noen kunne jobbe her uten tanker om hvordan samfunnet skalvære – for alle. Her tenker vi høyt sammen. Det er lov å mene ting, lov å væreuenig. Og likevel har vi et godt sosialt miljø. Det er det fine med jobben.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDTGladys Sanchez, liten og spe,men rommer et stort engasjement.Hun vil skape etsamfunn der funksjonshemmedehar mulighet til ådelta fullt ut med hele seg.– I jobben trekker jeginn min bakgrunn sominnvandrer og chilener,sier Gladys, som kom tilNorge i 1974, året etter militærkuppetmot presidentSalvador Allende.– Jeg flyktet fra Chile fordi jeg engasjertemeg i mot kuppmakerne.– Nå er jeg en privilegert innvandrersom kom til et norsk miljø som solidariserteseg med Chile. Jeg fikk mulighettil å bli inkludert og integrert. Herhar jeg både familie og et stort vennenettverk.Øynene glitrer, utstråler varme og erfulle av liv.– Jeg tror på det gode imennesket. De aller flesteønsker å klare seg selv. Menlivet er ikke alltid slik at veiener lett. Samfunnet må derforlegge til rette slik at det ikkeblir altfor vanskelig.Gladys er med som fagkonsulentnår de tillitsvalgte drar tilStortinget. Sist i en høringsrunde ihelse- og omsorgskomiteen.– Vi fremmer viktige krav for defunksjonshemmede, som brukerstyrtpersonlig assistanse.Dette er engrunnleggende rettsom de funksjonshemmedeburde hatt forlengst, mener hun.Det er et likestillingstiltak å ha enassistent så du kan styre når du skalstå opp, spise, gå på jobb, besøke envenn – ha et liv som andre borgere.Nå er de prisgitt hjemmetjenestensom bare er knyttet til helt basalebehov. Å delta i samfunns- og kulturliver ikke en selvfølge for dem somtrenger assistanse.På Gladys kontor henger tegningerav palestinske barns drøm om frihet,plakater av Chagall og et selvportrettav den meksikanske malerinnen FridaKahlo.– Jeg liker henne, de sterke fargeneog at hun torde å sprengegrenser, sier Gladys.Hjemme i huset på Nesoddenhar hun innredet sinegen malerhule, men førstgikk hun på kveldskurs hosHans Norman Dahl på Olav Mosebekksmalerskole.– Jeg kan male på hva det skal være.Det er fargene og det å få holde påsom gir glede.Fagbladet 3/2007 < 63