Fagbladet 2007 03 KON

TEGNESERIEPETITNationaltheatretstasjonSola skinner på Oslos mest bruktemøteplass. Her krysses skjebner,gamle bekjentskaper fornyes og nyeoppstår. Rundt steinbedet forankiosken venter de, unge kvinner medskulderveske, sigarett i hånden ogmobiltelefon i den andre; en ungmann med lue og posete bukser harikke mobil, det ser ut som han kjederseg. Rundt dem vaker selgerne frabistandsorganisasjonen Care, trendyog velkledde med ringperm underarmen.Tre dresskledde menn i 30–40-årene med kofferter og dokumentmapperler og klapper hverandre påskulderen. Over en barnevogn småpraterto kvinner i tjueårene. Deteldre ekteparet med pølse i lompeforetrekker benken framfor steinbedet.På den andre siden av hekken,ved nedgangen til T-banen, bøyer enmann seg ned i en samtale. Tiggerensom sitter der, har en trillevogn fullav skrot og en liten figur av en steinaltermannplassert foran seg påasfalten.Noen steder er snøen ennå hvit,men for det meste er den smusset tilav skosåler og sneiper og strøsingel,eller den er ikke der i det hele tatt.Det er vår i lufta, og snart skal de sistehvite flekkene også vekk, og kanskjeskal det vokse blomster i bedene somnå er dekket av nedsnødd granbar.Og hele tiden strømmer menneskeneopp og ned fra undergrunnenog forsvinner videre ut i tilværelsen,mot andre stasjoner, opp mot Narveseneller Karl Johan, der himmelener blå og trekkspillmusikken klingerlystig fra gatehjørnene.Tekst: EVEN TØMTEFagbladet 3/2007 < 59