Fagbladet 2007 03 KON

økende privatisering, sier han, ogmener at det som skjer i Sør-Amerikaer lyspunkter.– Makten skal tilbake til folket, ogmultinasjonale selskaper får ikkeberike seg på fattigfolk.PÅ SPØRSMÅL om det er noe somaldri vil kunne privatiseres, er hanusikker:– Selv lov og orden blir privatisert –ikke minst i USA. Vi er skuffet over atEU ikke har gjort en god nok jobb forå demme opp for USAs politikk. Huskat i USA lever 45 millioner menneskeruten helseforsikring. De har ikke råd,og hva skjer med dem når de blirsyke?Hans rister oppgitt på hodet. Ogsåover multinasjonale selskaper, somser det som sin eneste oppgave å tjenepenger til sine aksjonærer, og mangeregjeringer er med på karusellen. Vihåper inderlig at de nordiske landsregjeringer – enten de er blå eller røde– klarer å holde seg borte fra flørtingenmed privatiseringsfantastene.– Det er direkte umoralsk at Coca Colatjener penger på å bore etter vann iIndia, men Iska har håp om å fågjennomslag for sin politikk motvannprivatisering.– Hva er da det neste store områdetdere skal vinne?Hans Engelberts er ikke i tvil: – Deter kampen om energi. Og nå har folkbegynt å tenke selv. Derfor har vimulighet til å stoppe privatiseringenpå dette området også. Kampen formenneskerettighetene vil bli mer ogmer viktig over hele verden. I mangeland blir fagforbund sett på som enopposisjon til regjeringen, blant anneti USA. Vår rolle er å bli sterkestmulig. Hvis ikke vi klarer det, blir detjungelens lov som teller.HANS HAR SNAKKET seg varm, ogdet er ikke lett å få inn et spørsmåleller to. Det er tydelig at det banker etvarmt hjerte for fagbevegelsen:– Våre forfedre, og -mødre, i fagforeningenehadde ideer, framtidsvyer ogarbeidet på mange felt. I dag jobber vihver dag for å få beholde det vi har.Han er ikke optimistisk når detgjelder fagbevegelsens mulighet til åpåvirke de store multinasjonaleselskapene.– Vi må bruke den styrken vi har idet enkelte land, og da snakker jeg ommedlemmene våre. Dette er envanskelig jobb, spesielt i USA. Jeg harlitt større tiltro til Europa.Han har heller ikke stor tro på atFNs tusenårsmål blir nådd.– Regjeringene er ikke villige til åbruke penger på å nå disse målene. Vimå presse hardere. Vår verden er ikketil salgs, men vi trenger ikke bareslagord – vi trenger action!ETTER ISKA-KONGRESSEN iseptember blir det litt mindre actionfor Hans Engelberts. Da går han av foraldersgrensen etter lang og trotjeneste. Det blir vanskelig å erstatteen som har holdt i rattet i over 25 år.Kanskje han må fortsette en stund til?Hans rister på hodet. Nå gleder hanseg til å stelle i grønnsakhagen ogkose seg med barnebarna som er treog ett år gamle.– Da guttene mine var små, så dealtfor lite til sin far. Nå skal jeg prøve åvære en bedre bestefar. Og kanskjelære dem å gå på skøyter.Så der vi var vi tilbake til skøytesportenigjen. Og han kan ikke dy seg:– Vi fikk jo en ny verdensrekord på10.000 meter under VM i Heerenveennylig. Du fikk vel med deg hvem somvant? spør han smilende. Jo, vi huskerat han heter Sven Kramer og er nederlender.Men tiden, hva var den?– 12.49.88, sier Hans. Den tidenglemmer han ikke så lett.22 < Fagbladet 3/2007