Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

Funksjonaliteten til en bygning er god dersom bygningen fungerer tilfredsstillende i forhold
til kravene som en bestemt bruk og funksjon stiller (Larsen & Bjørberg, 2007). Bygninger må
endre seg i takt med endringen i virksomhetens behov. Funksjonaliteten må sees i forhold til
bruken og vil være en annen for andre funksjoner. Som regel består bygget lenger enn den
opprinnelige funksjonen. En interessant hypotese er i hvilken grad bygningene tilfredsstiller
dagens funksjonskrav.
Tilpasningsdyktigheten til et bygg beskriver i hvilken grad bygningen kan tilpasses en endring
av funksjon. Tilpasningsdyktighet er en bygningsteknisk egenskap (Svein Bjørberg, 2007).
Innehar de vernede byggene ikke i bruk disse egenskapene?
1.4.5 Kvantitativ metode
Med 340 analyseobjekter er det statistisk mulig å benytte kvantitative metoder, og jeg utfører
bi-variate analyse med hensyn på bruk/ ikke-bruk innenfor hver av de 5 variable . Disse gis
hvert sitt kapittel der litteratur, empiri og resultat av bi-variat analyse presenteres samlet.
Samvariasjonen mellom variablene undersøkes i en multi-variat analyse, som presenteres i
eget kapittel. Denne analysen avdekker hvilke av variablene som har størst samvariasjon.
1.4.6 Datakilder
For de 340 byggene er tilgjengelig sekundærdata fra Forsvarets eiendomsregister, fra Landsverneplan
for Forsvaret, og tilstandsregistreringer. Datakildene og kvaliteten på disse
(reliabiliteten) er drøftet i de fem empiri-kapitlene. Omfanget av den undersøkte porteføljen
på 340 bygg fordelt på 30 lokasjoner har utelukket feltregistrering som datafangstmetode.
Primærdatafangst er primært måling på byggtegninger og fra fotografier. Befaring er likevel
utført på 13 av 30 lokasjonene, men dette har mer gitt en forståelse av bygningsmiljøet og
situasjonen og ikke tillatt detaljregistreringer inne i enkeltbygg. For 9 av lokasjonene
(Jørstadmoen, Terningmoen, Akershus festning, Sola, Vatneleiren, Værnes, Setermoen,
Skjold) har Forsvarsbygg utarbeidet Helhetlig gjennomføringsplan, som er en sektorintern
arealutviklingsplan for den enkelte leir).
1.4.7 Metodeutfordringer
Hovedutfordringen er å avdekke de egenskaper som er relevante (validitet) og detaljeringsnivået
på dem. Med 340 bygg kan dataene ikke være for detaljerte, men de kan heller ikke
være så grove at det er vanskelig å trekke konklusjoner av dem. Detaljeringsnivå vil måtte
også justeres i forhold til tilgjengelige data og en realistisk datafangst.
Det ville vært relevant, og interessant gjennom spørreundersøkelser eller intervjuer å undersøkt
variasjonen mellom de ulike lokale bygningsforvalterne for å avdekke ulik praksis i
forvaltning, drift og vedlikehold. Ulike holdninger til vern ville også vært et relevant felt å
undersøke. Ressursmessig ville dette blitt for krevende i tillegg til registerdatafangsten. Jeg
fanger imidlertid opp konsekvensene av ulik forvaltning gjennom data fra tilstandsregistreringer.
Samtaler er foretatt som et supplement for å undersøke interessante funn
nærmere.
10