Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

termer, og 3) de innbyrdes motstridende målsettinger for bevaring i utviklingsprosjekter
mellom dokumentariske kunnskaps- og kildeverdier og symbol og opplevelsesverdier.
Studien foreslår kriterier for vurdering av de ulike verdiene og presenterer metoder til å
kvantifisere disse verdiene. Forfatteren mener metoden kan gi en plattform for forbedret
artikulasjon av ulike forvaltningsmessige mål, og særlig for kulturhistoriske, slik at balansen
mellom verdisettene bedres.
Krus påpeker at bevaring kan sees fra et nytte – kost perspektiv, der bevaringsverdi er en form
for nytte. En optimal bevaringsstrategi er den som gir størst nytte (verdi/mening) for flest
mennesker. Krus gir her en mulig modell for et forvaltningsverktøy for tiltak og løsninger for
forvaltning av vernede bygg ikke i bruk.
Verneverdien skal sikres gjennom å ivareta bygget som historisk dokumentasjon og/eller
symbolverdi. Verneverdien kan økes ved tiltak som fremmer byggets lesbarhet og opplevelsesverdi.
Bruksverdien eller byggets funksjonalitet kan bedres ved tiltak som fremmer byggets egnethet
for bruk, uten å gå på bekostning av bevaringsverdi.
Den økonomiske verdien ivaretas primært gjennom tiltak som gjør at byggene tas i bruk og
genererer en inntekt som dekker byggets livssykluskostnader og de avkastningskrav som eier
setter.
2.4.4 Verditenkning - en arbeidsmetode i bygningsvern
Dag Myklebust drøfter i artikkelen Verditenkning - en arbeidsmetode i bygningsvern
(Myklebust, Verditenkning - en arbeidsmetode i bygningsvern, 1981) hvordan forvaltningen
av et kulturminne vil gi helt ulike resultat, avhengig av de verdier man legger til grunn.
Aldersverdi defineres av Myklebust som ‘det man kan oppleve når man står foran en slitt
tømmervegg og fornemmer aldringen – tiden som har gått siden bygningen var ny’. Denne
verdien beskrives også som patina. Opprettholdelsen av aldersverdi medfører et minimalt
vedlikehold som kun bremser, men ikke reverser forfallet.
Kulturminnenes verdi som historisk kilde defineres som historisk verdi. Opprettholdelsen av
den historiske verdien krever et absolutt vedlikehold, slik at kulturminnet beskyttes mot
nedbrytende krefter.
Kulturminnets bruksverdi forutsetter at byggverket i større eller mindre grad tilpasses de
funksjoner som byggverket skal dekke.
Til sist nevner Myklebust et kulturminnes kunstverdi, som krever tiltak tilpasset samtidens
estetiske behov. Som et eksempel på kunstverdi kan nevnes at Nidarosdomen i sin tid ikke
fremsto med byggesteinenes naturlige farge, men var malt i sterke farger i rødt, grønt og blått,
som i dag ville vært oppfattet som glorete (arkeolog Øystein Ekroll, 2012).
23