Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

dårlig tilstand. Tilfredsstillende drikkevann og avløpsvann er også problematiske element for
økt utnyttelse av bygningsmassen. Bygningene har et potensiale som leirskole/ feriebolig/
konferansested.
Det største hinderet for allmenn bruk er risikoen det militærhistoriske landskapet utgjør. Det
er lett å rive seg opp på piggtråd eller falle ned i skyttergraver. Kulturminner kan være farlige.
Det er stor risiko for eier å tillatte allmenn ferdsel. Den beste bruken ville være å utvikle
bygningene som ferieboliger for Forsvarets ansatte, som er kjent og innforstått med den
risikoen som arbeidsgivers historiske anlegg kan medføre.
9.2 Vern og bruk
‘Vern gjennom bruk’ har blitt viktigere etter hvert som kulturminnevernet har omfattet et
stadig større antall bygninger og bygningstyper. Kulturminner kan stort sett ikke bevares
dersom de ikke brukes, og i mange tilfeller må det derfor tilrettelegges for ny bruk.
I et vernet bygg i bruk vil brukerinteressene være i kontinuerlig endring og forholdet mellom
bruks- og verneinteresser vil stadig måtte vurderes. Tilrettelegging for bruk vil som regel
innebære endringer i kulturminnene, enten det gjelder deres materialitet, funksjon eller
utseende. Den historiske fortellerevne må vike ved rehabilitering for at bruksverdien skal
øke. Autentisitet kan kompromitteres like sterkt av endret bruk som av materielle endringer.
Hva er tålegrensen for verneverdi i forhold til tilpassing til ny bruk? Tålegrensen kan sies å
være nådd når kravene som stilles til ønsket bruk forringer verneverdiene . Et kulturminne er
lite brukervennlig, eller har liten bruksverdi dersom brukerkravene går på bekostning av de
verdiene som definerer det som kulturminne. Bruksverdi og materialkvalitet (robusthet) er
derfor to egenskaper ved et bygg som er viktige kriterier i verneutvalget.
Bruk er ikke bare bruk som genererer husleieinntekt. Byggets verdi som miljøelement kan
være en selvstendig verdi for et bygg som gjør det verdt å bevare, da det de gir de andre
bygningene en større verdi. Miljøverdi kan veie opp for lavere funksjonalitet.
9.2.1 Lesbarhet
I Contemporary Theory of Conservation (Viñas, 2005) beskriver Salvador Muñoz Viñas
gjeldende bevaringsteori. Bevaringsobjekter velges ut som dette enten fordi det er et objekt
som symboliserer et minne og kan kommunisere en historie eller fordi de utgjør vitenskapelig,
historisk dokumentasjonsmateriale, ref. for øvrig kulturminnelovens formålsparagraf.
Samfunnet beskytter bygninger gjennom vern ikke på grunn av bygningene i seg selv, men på
grunn av bygningens betydning og mening for interessenter blant samfunnsmedlemmene.
Bevaring utføres for de mennesker for hvem objektet er meningsfullt (Viñas, 2005).
Østerrikeren Riegl pekte på at et kulturminne først er et kulturminne når det innehar en viss
mengde verdier og egenskaper som gjør at vi kan oppfatte det som et kulturminne. (Anker,
2009). Myklebust (Myklesbust, 2002) formulerer det slik:
”Et kulturminne ikke er et kulturminne, før det er oppfattet og definert (persipert) som det».
59