Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

SAMMENDRAG
Bygninger med vernestatus utgjør i Forsvarssektoren 7 % av byggporteføljen, og 40 % av
bygningene står tomme uten leietager. Vedlikehold av et tomt bygg uten bruk gir ingen bruksmessig
nytteverdi og ingen husleieinntekt for forvalter. Manglende vedlikehold av et fredet
bygg som medfører tap av kulturminneverdier er lovbrudd.
Hovedproblemstillingen er å undersøke hvilke forhold og egenskaper ved vernede bygg ikke i
bruk som kan gi innsikt i hvorfor de står tomme, og foreslå tiltak som kan redusere omfanget
av vernede bygninger ikke i bruk. Oppgaven er avgrenset til å undersøke de 340 vernede
byggene forvaltet av Forsvarsbyggs forretningsområde Utleie , dvs bygg i de ordinære
militærleirene.
Litteraturstudiet har omfattet internasjonal litteratur for innsikt i generelle verneprinsipper og
nasjonal litteratur for innsikt i bevaringsarbeidet i Norge, og vernearbeidet innenfor statens
kulturhistoriske eiendommer. Litteratur som behandler skjæringspunktet mellom bevaring og
bruk har vært spesielt interessant. Særlig relevant har vært artiklene fra prosjektet ’Ny bruk av
eldre bygninger’ gjennomført av Senter for eiendomsutvikling og –forvaltning (NTNU/
SINTEF og Anna Krus’ doktoravhandling Kulturarv – Funktion – Ekonomi (Krus, 2006) som
gjennom en case-studie av militære staller fra 1800-tallet i Stockholm har undersøkt hvordan
de 3 verdisettene verneverdi, funksjon og økonomi balanserer i forhold til hverandre i et
markedstilpasset utviklingsprosjekt.
Hovedgrepet i undersøkelsen er å foreta en kvantitativ sammenligning av de 137 vernede
byggene ikke i bruk med de 203 vernede bygg i bruk for 5 hovedsett av variabler for avdekke
om det er forskjeller mellom disse to gruppene. De 5 undersøkte variable har vært 1)
Beliggenhet, 2) Vern, 3) Teknisk tilstand, 4) Funksjonalitet og 5) Tilpasningsdyktighet.
Datamaterialet har vært sekundærdata fra Forsvarets eiendomsregister, fra Landsverneplan for
Forsvaret, tilstandsregistreringer over byggene i porteføljen samt byggtegninger (plan og
snitt). Tilslutt er det benyttet mulitppel regresjonsanalyse med statistikkverktøyet IBM SPSS
Statistics versjon 19 for å avdekke samvariasjon mellom de undersøkte variablene.
Beliggenheten i form av det sivile eiendomsmarkedet har liten påvirkning på hvorvidt vernede
bygg er i bruk, da leirgjerdet avgrenser og isolerer bygningsmassen i en leir fra eiendomsmarkedet
utenfor leirgjerdet. Det interne leiemarkedet i Forsvaret har derimot stor betydning.
I Hærens garnisoner i satsningsområdene Østerdalen og Indre Troms er de fleste vernede
bygningene i bruk, særlig i leirene der de vernede bygningene utgjør en funksjonelt viktig del
av leirens bygningsmasse. Lageretablissementer og leire der Heimevernet er største bruker
har stor andel av tomme, vernede bygninger.
Vernet i betydning verneomfang (eksteriørvern versus eksteriør og interiørvern) og verneklasse
(fredet etter kulturminnelov versus kun vernet i landsverneplan) har ingen betydning
for bruk.