Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som
varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel
og virksomhet.’’
Kulturminnelovens §2 definerer kulturminner som ‘alle spor etter menneskelig virksomhet i
vårt fysiske miljø’, men innsnevrer i paragrafens 4.ledd lovens vernemuligheter til kulturhistoriske
eller arkitektonisk verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer.
Kulturminneloven er i sin definisjon verdinøytral, da oppfatningen av verneverdi endrer seg
med tid og kulturelt ståsted. (Christensen, 2011). Spørsmålet hva som skal velges ut og
hvorfor gjør det nødvendig med utvalgskriterier.
I Riksantikvarens strategiske plan (Riksantikvaren, 2005) er det strategiske målet for
kulturminneforvaltningen følgende (min utheving):
”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser
og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt
utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som
kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser.”
Kunnskaps- og kildeverdi og opplevelsesverdi er de to sentrale hovedkriteriene i vurderingen
av om et byggverk har verdi som kulturminne. Som et tredje element vil også miljøverdier
knyttet til bruk og ressursforvaltning spille inn. (Forprosjekt Statens kulturhistoriske
eiendommer, 2002). Bruksaspektet eller ‘Vern gjennom bruk’ har blitt stadig viktigere etter
hvert som kulturminnevernet omfavner et stadig større antall bygninger.
2.2.1 Kunnskaps- og kildeverdier
Et byggverk kan ha vitenskapelig betydning som dokumentasjon og forskningsmateriale som
gjør det nødvendig å bevare dette for kommende generasjoner. (Viñas, 2005). Disse
dokumentasjonsverdiene er faktiske og objektive egenskaper ved bygget. Disse bygningene er
en faktisk kunnskapsbank over eldre tiders byggeteknikk, håndverk og materialbruk. Eldre
bygninger er en primærkilde som gir en direkte kontakt med fortiden.
Kunnskaps- og kildeverdier kan deles inn i delverdier som bygningshistorisk verdi, arkitekturhistorisk/
stilhistorisk verdi, teknikk-, material- og håndverkshistorisk verdi, sosialhistorisk
verdi og samfunnshistorisk verdi. (Holme, 2005) (Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
2002)
2.2.2 Symbol og opplevelsesverdi
Identitetsverdi- eller symbolverdi sier noe om hvilken verdi bygningen har som identitetsskapende
element i miljøet eller som objekt for opplevelse. Kulturminner kan bidra til å
skape opplevelse av kontinuitet, tilhørighet og sammenheng i tilværelsen. Bygninger knyttet
til viktige hendelser eller personer vil gjerne bli tillagt identitets- eller symbolverdi
(regionaldepartementet, 2012).
15