Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

More documents

Recommendations

Info

7.5 Eksteriørbegrensninger .............................................................................................. 48 7.6 Uavhengige bygningslag ........................................................................................... 49 8 Samvariasjon mellom egenskaper ..................................................................................... 50 8.1 Hva forklarer ikke-bruk ............................................................................................. 50 8.2 Øvrige sammenhenger ............................................................................................... 51 9 DEL 3. DRØFTING AV TILTAK FOR BRUK ............................................................. 52 9.1 Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet....................................................................... 52 9.2 Vern og bruk .............................................................................................................. 59 9.3 Vedlikehold og bevaring ........................................................................................... 63 9.4 Funksjonalitet og tilpasningsdyktighet ...................................................................... 67 10 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ................................................................. 75 10.1 Konklusjoner ............................................................................................................. 75 10.2 Anbefalinger .............................................................................................................. 75 10.3 Videre arbeid ............................................................................................................. 76 11 REFERANSER OG VEDLEGG ................................................................................... 77 12 VEDLEGG .................................................................................................................... 84 5
DEL 1 - PROBLEMSTILLING, METODE OG LITTERATUR Innledning Det er i dag ca. 3800 fredete bygg i Norge (Miljøstatus Norge, 2012), hvorav 2300 privateide. Statlige eiendomsforvaltere er pålagt å dokumentere sine kulturhistoriske eiendommer i form av en landsverneplan (Fornyings- og administrasjonsdepartementet, 2006). Planene gir blant annet grunnlag for fredning etter kulturminneloven. Landsverneplanen for Forsvaret ble ferdigstilt i 1999. Bygg med vernestatus utgjør i flere statlige sektorer en ikke ubetydelig del av en statlig eiendomsforvalters bygg-portefølje. I forsvarssektoren er 640 bygg vernet (7 % av porteføljen); hvorav halvparten består av bygninger og anlegg på de 14 nasjonale festningsverk og de resterende er vernede bygg i de ordinære leire og garnisoner. De nasjonale festningsverkene, hovedsakelig monumentale steinborger fra Dansketiden, forvaltes av Forsvarsbygg Nasjonale festningsverk, mens de vernede byggene i Forsvarsbygg Utleies portefølje er stort sett byggverk i tre, tegl og betong fra perioden 1880 – 1955. Av de sistnevnte 357 bygg står 40 % tomme uten leietager. Byggene står innenfor militært område og kan derfor ikke selges eller leies ut til sivile. Dette er bygg som uten vern i mange tilfeller trolig ville vært revet. Innenfor trange vedlikeholdsbudsjetter og et vedlikeholdsetterslep generelt stiller disse tomme vernede byggene eier og forvalter overfor krevende prioriteringer med hensyn på bruk av vedlikeholdsmidler. Vedlikehold av et tomt bygg uten bruk gir ingen bruksmessig nytteverdi og ingen husleieinntekt for forvalter. Manglende vedlikehold av et fredet bygg som medfører tap av kulturminneverdier er lovbrudd. For å sikre at kulturminnene ikke forfaller har eieren (Forsvarsdepartementet) fra 2010 av gått inn med et årlig direkte eiertilskudd for å sikre at vernede bygg ikke i bruk blir vedlikeholdt. Forsvarets eiendomsforvaltning ble fra 2002 av profesjonalisert ved at forvalter-rollen (Forsvarsbygg) ble skilt ut fra leietaker (Forsvaret). Leietakeren betaler kostnadsdekkende husleie til forvalter for leie av bygningsmassen. Eier av bygningsmassen er Forsvarsdepartementet. Forsvaret gjennomgikk en kraftig omstilling fra samme tidspunkt med kraftig reduksjon i bygningsmassen. Forfatteren har utdannelse som arealplanlegger fra Norges Landbrukshøgskole. Forfatteren arbeider i Forsvarsbygg Utleie, der han har ansvar for forvaltning av eiertilskuddet fra Forsvarsdepartementet til vernede bygg ikke i bruk. Denne porteføljen er definert som UEBA (Urealiserbar EBA): Med urealiserbar EBA (UEBA) menes utrangert 1 eiendom, bygg eller anlegg (EBA) hvor det er besluttet at eiendommen ikke skal overføres til en annen statlig etat, avhende eller rives og hvor det ikke er mulig å dekke kostnadene ved ekstern utleie. (Forsvarsbygg, 2011). Vernede bygg ikke i bruk’ anvendes i teksten som et begrep for vernede bygg som ikke er i bruk. 1 Utrangering er beslutning om at brukbar EBA skal gå ut av sektorens bruk fordi de ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behov ikke lenger er tilstede. 6
Page 1 and 2: NTNU Norges teknisk-naturvitenskape
Page 4 and 5: SAMMENDRAG Bygninger med vernestatu
Page 7: Innhold DEL 1 - PROBLEMSTILLING, ME
Page 11 and 12: 1.2 Del 1 Problemstilling Oppgaven
Page 13 and 14: Funksjonaliteten til en bygning er
Page 15 and 16: 1.6 Begreper og definisjoner etabli
Page 17 and 18: Innenfor faget har man stadfestet v
Page 19 and 20: Opplevelsesverdiene er (Holme, 2005
Page 21 and 22: aldersgrensen for automatisk fredni
Page 23 and 24: Forsvarets landsverneplan omfattet
Page 25 and 26: ‘I sådanne tilfælde er det beds
Page 27 and 28: 2.4.5 Bevaring gjennom bruk Thea Gr
Page 29 and 30: 16 av lokasjonene er gitt klassen
Page 31 and 32: 4 Vern I dette kapitlet skal vi und
Page 33 and 34: 5 Teknisk tilstand og vedlikeholdsn
Page 35 and 36: Teknisk tilstandsgrad etter NS3424
Page 37 and 38: en naturlig epoke. De øvrige tidsp
Page 39 and 40: 6 Funksjonalitet Virksomheter utvik
Page 41 and 42: Ansvarlig for tilstandsregistrering
Page 43 and 44: 6.2.4 Siste rehabiliteringsår I da
Page 45 and 46: Landsverneplanen gir opplysninger o
Page 47 and 48: 60 50 40 30 20 10 0 7 51 Figur 2 Ut
Page 49 and 50: krav som følger av de begrensinger
Page 51 and 52: ygget ikke i bruk (Hangar B Rygge 1
Page 53 and 54: 8 Samvariasjon mellom egenskaper De
Page 55 and 56: 9 DEL 3. DRØFTING AV TILTAK FOR BR
Page 57 and 58: ved å drifte og vedlikeholde et to
Page 59 and 60:
Dombås ble flyttet nærmere den si
Page 61 and 62:
hovedgård er viktige bevaringselem
Page 63 and 64:
Muñoz Viñas (Viñas, 2005) (s99)
Page 65 and 66:
Bilde 8 Radiolinjestasjon, Jørstad
Page 67 and 68:
Strid i bebygd område (SIBO) er so
Page 69 and 70:
funksjon bevares, uten at man utfø
Page 71 and 72:
Flybunkere eller flysheltere er en
Page 73 and 74:
Før miljøtenkningen slo rot omkri
Page 75 and 76:
9.4.5 Lagerlogistikk Nedbyggingen a
Page 77 and 78:
Lagrene som ligger nærmest hundesk
Page 79 and 80:
Utarbeide forvaltningsplaner for de
Page 81 and 82:
Bilder og tegninger Omslagsfoto: Te
Page 83 and 84:
Byggforskserien 612.012. (1989). By
Page 85 and 86:
Myklesbust, D. (2002). Kulturminner
Page 87 and 88:
12 VEDLEGG Vedlegg 1 Byggtyper, For
Page 89 and 90:
Vedlegg 3 Porteføljen og markedsve
Page 91 and 92:
Vedlegg 5 Kart Norgeskart. Lokasjon
Page 93 and 94:
Kart 1 Skjold Tegnforklaring Verned
Page 95 and 96:
Kart 5 Setermoen- vestre del Tegnfo
Page 97 and 98:
Kart 7 Værnes Tegnforklaring Verne
Page 99 and 100:
0 50 100 Meter Kart 10 Mellomøya,
Page 101 and 102:
Kart 13 Ridehuset Hamar ¯ ( ( ( (
show all

Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?