Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

7 Tilpasningsdyktighet
7.1 Innledning
Tilpasningsdyktigheten til et bygg beskriver i hvilken grad bygningen kan tilpasses en endring
av funksjon eller en ny bruk. Et lite tilpasningsdyktig bygg faller lettere ut av bruk og betyr
tapte leieinntekter for eieren. En bygning har som følge av sin konstruksjon og utforming et
sett med bygningstekniske forutsetninger som gir en del absolutte forutsetninger for endring
og ny bruk. Tilpasningsdyktighet er en arkitektonisk og bygningsteknisk egenskap.
Tilpasningsdyktighet kan benyttes som et samlebegrep for en bygnings generalitet,
fleksibilitet og elastisitet. Disse begrepene beskriver en bygnings tilpasningsevne til ny og
endret bruk (Landstad, 2002).
Tilpasningsdyktighet oppnås til en viss grad med overdimensjonering, men handler i praksis
om bygningens mulighet for følgende forhold:
Bygningsmessig utvidelse (elastisitet)
Arealdisponering (utforming av planløsninger - fleksibilitet)
Installasjonsplass (utvidelse av tekniske føringsveier - generalitet)
Uavhengige bygningslag (komponenter med ulike levetid kan skiftes ut)
Prosjektet ‘Ny bruk av eldre bygninger’ presenterer en anvendelig modell for relevant datafangst.
I artikkelen ‘Ny bruk av eldre bygg - tilpasningsevne og funksjonalitet’ (Hansen G. ,
2002) beskriver Geir Hansen at det er byggets egenskaper som råbygg, det vil si byggets
struktur når det gjelder form, konstruksjonssystem og vertikale strukturer, som er det viktigste
med hensyn til utvikling til ny bruk. En registering av byggets fysiske og romlige egenskaper
vil kunne fortelle oss de muligheter og begrensninger som bygget gir og dermed det
potensiale den har. Prosjektet ‘Ny bruk av eldre bygninger’ bygger på case-studier av eldre
industribygg for ombygging og funksjonsendring til kontor. Eldre industrihaller er
tilpasningsdyktige med sine store dimensjoner i areal og høyde og ofte store vinduer som gir
gode lysforhold (høy lysfaktor). Videre påpeker han at i eldre bygg vil underkapasitet på
fundamenter, konstruksjoner og dekker kunne være et problem i forhold til innpassing av nye
funksjoner.
Ny bruk av eldre, vernede bygg krever en tilnærming motsatt av ordinær framgangsmåte. I
stedet for å bygge eller tilpasse bygget slik at brukerens behov dekkes må vi ta utgangspunkt
i byggets muligheter og begrensinger, både teknisk og verneverdimessig, og avdekke hva
slags type bruk som er mulig (potensialet) for den aktuelle bygningen. Det sier oss noe om
brukbarheten av en bygning i forhold til framtidige krav. Hvilke funksjoner passer inn i
eksisterende lokaler?
En del bygningstekniske egenskaper ville vært relevante å undersøke, men krever en datafangst
som ikke er mulig å gjennomføre på hele porteføljen, og er derfor utelatt. Dette gjelder
egenskaper som bjelkelag og muligheten for hulltaging, nyttelast (lastkapasitet i dekker).
Øvrige egenskaper er samlet inn for hele porteføljen, ved måling på plantegninger og tolking
av fotografier. I tillegg til de absolutte krav som konstruksjonen setter er det også tatt med
45