Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

Muñoz Viñas (Viñas, 2005) (s99) definerer lesbarhet som et kulturminnes evne til å bli
korrekt forstått. Lesbarhet er et kulturminnes evne til å fortelle som sin historikk og tidligere
funksjon. Bevaring av et kulturminne vil da bestå i å lette lesbarheten, å gjøre kulturminnet
forståelig. Han påpeker også at meningene som gjøres lesbare kan være flertydig, og valg av
en lesbarhet kan gå på bekostning av en annen. En bygning kan ha ulik betydning for ulike
mennesker. Betydning er et individuelt, subjektivt fenomen.
I en militærleir er bygningene ikke tilgjengelige for allmenheten, og opplevelsesverdien for
allmenheten av vernede bygninger er begrenset. Opplevelsesverdien er paradoksalt nok bare
tilgjengelig der Forsvaret ikke lenger er operativt tilstede, dvs der funksjonell autentisitet ikke
lenger er opprettholdt. I Forsvarets vernede bygningsportefølje må opplevelsesverdiene derfor
primært relateres til de militære brukere, slik at kulturminnene kan knytte dem til leirens og
Forsvarets historie.
I prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer, som koordinerte landsverneplanarbeidet fra
2003-2008 ble arbeidet beskrevet slik:
«Intet bygg er for lite, stygt eller anonymt, hvis det dokumenterer en viktig side ved statens
historie» (Bøe, 2009).
Bygg som er lite lesbare oppfattes ikke som kulturminner, og behandles ikke som det. Slike
objekter vil ha svak eller ingen symbol- eller opplevelsesverdi. En bygning uten lesbarhet som
også står til forfalls er til skade for verneinstituttet. Vern blir da et begrep man ikke forstår og
lett kan ta avstand fra. Uten lesbarhet forblir et bygg kun stygt, lite og anonymt.
Halvtaksskur, bygning 0134, på Karljohansvern (Bilde 6) er fredet som eneste gjenværende
del av halvtaksskurene i stenderverk fra 1860-årene. Bruksbygningen hvis funksjon forteller
om den eldre driften ved verftet (Forsvarsbygg, 2006). Hva forteller bygningen, egentlig?
Bilde 6 Fredet skur på Karljohansvern.
60