Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

More documents

Recommendations

Info

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.’’ Kulturminnelovens §2 definerer kulturminner som ‘alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø’, men innsnevrer i paragrafens 4.ledd lovens vernemuligheter til kulturhistoriske eller arkitektonisk verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer. Kulturminneloven er i sin definisjon verdinøytral, da oppfatningen av verneverdi endrer seg med tid og kulturelt ståsted. (Christensen, 2011). Spørsmålet hva som skal velges ut og hvorfor gjør det nødvendig med utvalgskriterier. I Riksantikvarens strategiske plan (Riksantikvaren, 2005) er det strategiske målet for kulturminneforvaltningen følgende (min utheving): ”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser.” Kunnskaps- og kildeverdi og opplevelsesverdi er de to sentrale hovedkriteriene i vurderingen av om et byggverk har verdi som kulturminne. Som et tredje element vil også miljøverdier knyttet til bruk og ressursforvaltning spille inn. (Forprosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer, 2002). Bruksaspektet eller ‘Vern gjennom bruk’ har blitt stadig viktigere etter hvert som kulturminnevernet omfavner et stadig større antall bygninger. 2.2.1 Kunnskaps- og kildeverdier Et byggverk kan ha vitenskapelig betydning som dokumentasjon og forskningsmateriale som gjør det nødvendig å bevare dette for kommende generasjoner. (Viñas, 2005). Disse dokumentasjonsverdiene er faktiske og objektive egenskaper ved bygget. Disse bygningene er en faktisk kunnskapsbank over eldre tiders byggeteknikk, håndverk og materialbruk. Eldre bygninger er en primærkilde som gir en direkte kontakt med fortiden. Kunnskaps- og kildeverdier kan deles inn i delverdier som bygningshistorisk verdi, arkitekturhistorisk/ stilhistorisk verdi, teknikk-, material- og håndverkshistorisk verdi, sosialhistorisk verdi og samfunnshistorisk verdi. (Holme, 2005) (Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2002) 2.2.2 Symbol og opplevelsesverdi Identitetsverdi- eller symbolverdi sier noe om hvilken verdi bygningen har som identitetsskapende element i miljøet eller som objekt for opplevelse. Kulturminner kan bidra til å skape opplevelse av kontinuitet, tilhørighet og sammenheng i tilværelsen. Bygninger knyttet til viktige hendelser eller personer vil gjerne bli tillagt identitets- eller symbolverdi (regionaldepartementet, 2012). 15
Opplevelsesverdiene er (Holme, 2005) definert som kunstnerisk/ estetisk verdi, miljøskapende verdi, identitetsverdi, symbolverdi og pedagogisk verdi. Innunder opplevelsesverdi kan man også plassere arkitektonisk verdi og alderspreget verdi; «patina». Til forskjell fra kunnskaps- og kildeverdiene er oppfattelse av symbol- og opplevelsesverdiene og utvalget av objekter basert på disse verdiene bygget på subjektive vurderinger og kan ofte være gjenstand for diskusjon. Hva skal velges ut av hvem? Kulturminner er valgt ut som symbol for definerte verdier, de gir en opplevelse av identitet og historisk sammenheng. Grundberg (Grundberg, 1999) definerer (den fysiske) kulturarv som ‘materialiserte kollektive minner’. Kulturarv skapes ved at et minne søker et uttrykk, en fysisk gestaltning. Et element (f.eks bygning) velges ut til å representere minnet, og dette elementet forklares til å være et uttrykk for den følelse som skal gestaltes. Elementet har gjennom kulturarvsprosessen fått tildelt et sett med verdier, og får et nytt liv som ‘materialisert kollektivt minne’. 2.2.3 Utvalgsforutsetninger I forprosjektet for Statens kulturhistoriske eiendommer (Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2002) beskrives også de analysebegreper som benyttes innenfor kulturminnevernet for å velge ut de mest bevaringsverdige blant kulturminnene av samme type og kategori. Disse begrepene er ikke verdier i seg selv, men forsterkende forutsetninger og målestokk for de kunnskaps- og kildeverdier eller opplevelsesverdier som kulturminnet besitter. Disse analysebegrepene er: autentisitet kvalitet lesbarhet representativitet / sjeldenhet bruksverdi Graden av autentisitet forteller om bygget er opprinnelig og ekte. Begrepet brukes også ofte om bygninger som er lite endret. Begrepet kan videre deles inn i material-autentisitet (originale materialer), prosessautentisitet (anvendelse av opprinnelige håndverksteknikker) og visuell autentisitet (opprinnelig utseende). Den (tekniske) kvaliteten på bygget forteller om bygget har en tilstrekkelig teknisk tilstand til at det er hensiktsmessig å bevare dette. Lesbarhet forteller om byggverket har en tydelighet og evne til å fortelle sin historie. Også kalt pedagogisk verdi. Representativitet er knyttet til målsettingen om å sikre et representativt utvalg på landsbasis. Hvis det er få eksemplarer tilbake av det som tidligere har vært svært vanlig er det særlig viktig å bevare disse. Sjeldenhet i betydning unike bygninger kan være et selvstendig kriterium. Bruksverdi forteller om byggverkets funksjonalitet og potensiale for bruk. 16
Page 1 and 2: NTNU Norges teknisk-naturvitenskape
Page 4 and 5: SAMMENDRAG Bygninger med vernestatu
Page 7 and 8: Innhold DEL 1 - PROBLEMSTILLING, ME
Page 9 and 10: DEL 1 - PROBLEMSTILLING, METODE OG
Page 11 and 12: 1.2 Del 1 Problemstilling Oppgaven
Page 13 and 14: Funksjonaliteten til en bygning er
Page 15 and 16: 1.6 Begreper og definisjoner etabli
Page 17: Innenfor faget har man stadfestet v
Page 21 and 22: aldersgrensen for automatisk fredni
Page 23 and 24: Forsvarets landsverneplan omfattet
Page 25 and 26: ‘I sådanne tilfælde er det beds
Page 27 and 28: 2.4.5 Bevaring gjennom bruk Thea Gr
Page 29 and 30: 16 av lokasjonene er gitt klassen
Page 31 and 32: 4 Vern I dette kapitlet skal vi und
Page 33 and 34: 5 Teknisk tilstand og vedlikeholdsn
Page 35 and 36: Teknisk tilstandsgrad etter NS3424
Page 37 and 38: en naturlig epoke. De øvrige tidsp
Page 39 and 40: 6 Funksjonalitet Virksomheter utvik
Page 41 and 42: Ansvarlig for tilstandsregistrering
Page 43 and 44: 6.2.4 Siste rehabiliteringsår I da
Page 45 and 46: Landsverneplanen gir opplysninger o
Page 47 and 48: 60 50 40 30 20 10 0 7 51 Figur 2 Ut
Page 49 and 50: krav som følger av de begrensinger
Page 51 and 52: ygget ikke i bruk (Hangar B Rygge 1
Page 53 and 54: 8 Samvariasjon mellom egenskaper De
Page 55 and 56: 9 DEL 3. DRØFTING AV TILTAK FOR BR
Page 57 and 58: ved å drifte og vedlikeholde et to
Page 59 and 60: Dombås ble flyttet nærmere den si
Page 61 and 62: hovedgård er viktige bevaringselem
Page 63 and 64: Muñoz Viñas (Viñas, 2005) (s99)
Page 65 and 66: Bilde 8 Radiolinjestasjon, Jørstad
Page 67 and 68: Strid i bebygd område (SIBO) er so
Page 69 and 70:
funksjon bevares, uten at man utfø
Page 71 and 72:
Flybunkere eller flysheltere er en
Page 73 and 74:
Før miljøtenkningen slo rot omkri
Page 75 and 76:
9.4.5 Lagerlogistikk Nedbyggingen a
Page 77 and 78:
Lagrene som ligger nærmest hundesk
Page 79 and 80:
Utarbeide forvaltningsplaner for de
Page 81 and 82:
Bilder og tegninger Omslagsfoto: Te
Page 83 and 84:
Byggforskserien 612.012. (1989). By
Page 85 and 86:
Myklesbust, D. (2002). Kulturminner
Page 87 and 88:
12 VEDLEGG Vedlegg 1 Byggtyper, For
Page 89 and 90:
Vedlegg 3 Porteføljen og markedsve
Page 91 and 92:
Vedlegg 5 Kart Norgeskart. Lokasjon
Page 93 and 94:
Kart 1 Skjold Tegnforklaring Verned
Page 95 and 96:
Kart 5 Setermoen- vestre del Tegnfo
Page 97 and 98:
Kart 7 Værnes Tegnforklaring Verne
Page 99 and 100:
0 50 100 Meter Kart 10 Mellomøya,
Page 101 and 102:
Kart 13 Ridehuset Hamar ¯ ( ( ( (
show all

Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?