Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

Tabell 5 Bygningenes konstruksjonsmateriale og bruk viser at bygg i bindingsverkskonstruksjon
utgjør 36 % av bygningene i porteføljen, halvparten av byggene med dette
konstruksjonsmaterialet står tomme. Teglsteinsbyggene, den nest største gruppen med 31 %
av porteføljen ligger på gjennomsnittsverdien når det gjelder forholdet bruk/ ikke-bruk.
Laftede tømmerbygninger utgjør 13 % av bygningsmassen, men av disse står kun ¼ ledige.
Hvordan er så den tekniske tilstandsgraden i forhold til konstruksjonsmaterialet? Tabell 6
Teknisk tilstandsgrad pr bygningskonstruksjon viser at teglsteinsbyggene har bedre
tilstandsgrad enn bygg i øvrige konstruksjonsmaterialer. Tømmerbygninger ikke i bruk har
den dårligste tilstandsgraden (2,07), dersom vi holder de to minste gruppene ‘Andre’ og
‘Ukjent’ utenfor. Teglsteinsbygg ikke i bruk ser ut til å tåle ikke-bruk bedre enn andre
konstruksjonsformer, mens laftede bygg ikke i bruk har en svært svekket tilstand.
Konstruksjonsmateriale
Bruk Ubruk Sum
Bindingsverk 1,51 1,91 1,71
Murverk 1,49 1,66 1,56
Betong 1,69 1,92 1,76
Laftverk 1,62 2,07 1,72
Andre 1,25 2,34 1,47
Ukjent 1,54
1,54
Totalsum 1,55 1,84 1,66
Tabell 6 Teknisk tilstandsgrad pr bygningskonstruksjon
5.3.3 Utforming
En hypotese med hensyn på utforming er at utformingen av taket har betydning for tilstandsgraden.
77 % av byggene har saltak, 11 % valmet tak. Kun 3 bygg har flate tak. Tak med
arker, utstikk og dermed kilrenner er ofte et svakt punkt i konstruksjonen. 14 % av byggene
har en takutforming som medfører kilrenner, mens 81 % har tak uten dette. Analysen viser at
hverken forekomst av kilrenner eller takform for øvrig har sammenheng med tilstandsgraden.
5.3.4 Tid
En viktig levetidsfaktor er byggets alder. Man kan forvente et samsvar mellom alder og ikke
bruk. Jo eldre ett bygg er, jo større sannsynlighet er det for at bygget har gått ut av bruk.
Forsvarets eiendomsregister inneholder data over byggeår. I registeret er det ikke registrert
noen bygg med byggeår 1941, 1942, 1943 eller 1944. Pga. manglende dokumentasjon er bygg
oppført av okkupasjonsmakten under 2.verdenskrig registrert enten med 1940 eller med 1945
som byggeår. Forsvarets landsverneplan inneholder derimot opplysninger om riktig byggeår i
denne perioden. Jeg har derfor i anvendt datagrunnlag overskrevet eiendomsregisterets
opplysninger om byggeår med byggeåret angitt i Landsverneplanen.
Data over byggeår er kategorisert i 5 tidsepoker. Grensene mellom tidsepokene er satt ved
historisk viktige skiller. Under 2.verdenskrig var byggherren for militære bygg i Norge tyske
militære myndigheter og ikke norske, og periodene 1940-1945 er derfor naturlig å skille ut.
Med innføring av parlamentarisme og den nasjonalistiske venstreregjeringen i 1884 begynte
opprustningen av Forsvaret fram mot unionsoppløsningen i 1905. 1885-1905 er derfor også
33