Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...
Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...
Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3 Minimal fleksibilitet. Byggets bærekonstruksjoner <strong>og</strong> innvendig bærende vegger gjør det<br />
umulig å <strong>for</strong>andre planløsning.<br />
Fleksibilitet Bruk U<strong>bruk</strong> Totalsum<br />
1 - Høy 32 (76%) 10 (24%) 42 (12%)<br />
2 - Liten 99 (56%) 78 (44%) 177 (52%)<br />
3- Minimal 72 (60%) 49 (40%) 121 (36%)<br />
Totalsum 203 (60%) 137 (40%) 340 (100%)<br />
Tabell 15 Fleksibilitet, vurdert etter planløsning, <strong>for</strong>m <strong>og</strong><br />
innvendige bærekonstruksjoner<br />
Tabell 15 Fleksibilitet, vurdert etter planløsning, <strong>for</strong>m <strong>og</strong><br />
innvendige bærekonstruksjoner viser at 12 % av bygningene ansees å ha høy grad av<br />
fleksibilitet. Av disse står da <strong>og</strong>så bare 24 % ledig. 36% av bygningene minimal fleksibilitet.<br />
Her finner vi mange laftede <strong>bygg</strong> <strong>og</strong> små <strong>bygg</strong> under 40 m². Likevel er <strong>for</strong>holdet mellom<br />
<strong>bruk</strong>/<strong>ikke</strong>-<strong>bruk</strong> som gjennomsnittet i porteføljen <strong>for</strong> øvrig: 60/40. Den halvpart av<br />
bygningsmassen som anses å ha middels fleksibilitet er faktisk noe mindre i <strong>bruk</strong> enn<br />
bygninger med minimal fleksibilitet.<br />
7.4 Generalitet<br />
Generaliteten til et <strong>bygg</strong> er gitt ved mulighetene til å endre funksjon (f.eks. fra lager til<br />
kontor) uten <strong>for</strong> store bygningsmessige inngrep <strong>og</strong> kostnader. I hvilken grad kan <strong>bygg</strong>et takle<br />
endrede krav til nyttelaster, brannsikring o.l? En bygning er tilrettelagt <strong>for</strong> god generalitet<br />
når bygningen er overdimensjonert med hensyn på nyttelaster, installasjonssystemer, romareal<br />
eller etasjehøyde (Landstad, 2002). Store, konstruksjonsfrie arealer <strong>og</strong> betongdekker gir stor<br />
grad av tilpasningsdyktighet i <strong>for</strong>hold til ny <strong>bruk</strong> <strong>og</strong> ulike planløsninger. I samme retning<br />
bidrar netto etasjehøyder på min 3,4 m (Hansen G. , 2002).<br />
7.4.1 Arealmengde (123 Bruttoareal)<br />
Mange funksjoner vil ha et minimumskrav til arealmengde av en bygning. Porteføljen på 340<br />
<strong>bygg</strong> er <strong>for</strong> analyse<strong>for</strong>mål inndelt i 5 arealklasser med 68 <strong>bygg</strong> i hver klasse (kvintil klasseinndeling.<br />
Byggstørrelse<br />
(m² BTA) Bruk U<strong>bruk</strong><br />
8 - 100 47 % 53 %<br />
100 - 169 38 % 62 %<br />
169 - 334 56 % 44 %<br />
345 - 864 69 % 31 %<br />
885 - 8770 88 % 12 %<br />
Totalt 60 % 40 %<br />
Tabell 16 Arealstørrelse <strong>og</strong> <strong>bruk</strong><br />
Tabell 16 Arealstørrelse <strong>og</strong> <strong>bruk</strong> viser at store <strong>bygg</strong> i større grad er i <strong>bruk</strong> enn mindre <strong>bygg</strong>.<br />
Alle de 24 <strong>bygg</strong>ene over 2690 m² er i <strong>bruk</strong>. Det største <strong>bygg</strong>et (stall, Skjold 2688 m²)<br />
klassifisert som <strong>ikke</strong> i <strong>bruk</strong> er delvis i <strong>bruk</strong> som lager, <strong>og</strong> årsaken til at 2.etg <strong>ikke</strong> er i <strong>bruk</strong> er<br />
tvil om lastevne pga. inntrenging av hesteurin etter lang tids <strong>bruk</strong> som stall. Det nest største<br />
47