Vernede bygg ikke i bruk - Senter for eiendomsutvikling og ...

‘I sådanne tilfælde er det bedst at sætte seg i den oprindelige arkitekts sted og forestille sig,
hvad han ville gøre, hvis han vendte tilbage til denne verden og blev presentæret for det
program, vi har utarbejdet. …. Men at han for eksempel ikke vil være med til at installere en
kalorifer med den begrundelse, at man i middelalderen ikke lagde dette varmesystem ind i de
religiøse bygninger, at de troende altså nu skal være pisket til at blive forkølet av historiske
grunde, det er latterligt. Dette varmesystem kræver rør i loftet, arkitekten bør altså gå frem,
som middelaldermesteren ville have gjort det, hvis han var blevet pålagt at installere det, og
især lade være med at gøre forsøk på at skjule dette nye bygningselement, eftersom de gamle
mestre så langt fra at skjule et behov tværtimod søgte at iklæde det den form, som passede til
det, og endog udarbejdede denne materielle nødvendighed til et dekorativt motiv.’
2.4.2 Ny bruk av eldre bygninger
Senter for eiendomsutvikling og –forvaltning (NTNU/ SINTEF) gjennomførte i 2000-2002
prosjektet ’Ny bruk av eldre bygninger’. Prosjektet publiserte blant annet 7 artikler rundt
problemstillinger knyttet til omdisponering og ombruk av eksisterende bygningsmasse.
Prosjektet bygger på case-studier av eldre industribygg, og konklusjonene er preget av dette.
Vernehensyn ved ny bruk av eldre bygninger er behandlet i en artikkel av Eir Grytli (Grytli,
2002). Ved tilpasning til ny bruk i vernede bygninger er det viktig å sikre at bygningens evne
til å berette om sin tidligere funksjon (lesbarhet) opprettholdes, samt at tiltakene i minst mulig
grad er destruktive, men i form av tilføyelser (reversibilitet). Tilpasning til ny bruk bør skje
ved at funksjonen tilpasser seg bygget, og ikke omvendt, slik at det ikke medfører for store
endringer i planløsning og konstruksjoner.
Eldre bygg har ofte dårlig isolerte konstruksjoner og trekkfulle vinduer, som gir stort oppvarmings-
og energibehov. Moderne bygg har høyere krav til oppvarming, kjøling, ventilasjon
og belysning med høyt energibehov. Et eldre, dårlig isolert bygg kombinert med moderne
klimatiseringskrav gir et stort energiforbruk. Rehabilitering av eldre bygg krever energieffektive
løsninger (Dokka & Andresen, 2002).
De største inngrepene vil som regel følge av tilpassing til forskriftskrav til inneklima,
energibruk og universell utforming. Ventilasjonsanleggene vil kreve større dimensjoner.
Skjerpede energikrav medfører etterisolering av yttervegger, slik at originale bygningsdeler
blir skjult. Utskifting av vinduer er bevaringsmessig uheldig (Grytli, 2002). På vernede bygg
vil eksteriørendringer være underlagt strenge restriksjoner og få og små vinduer vil begrense
bruksmulighetene for arealet (Hansen G. , 2002). Krav til universell utforming i form av
ramper o.l. kommer ofte i konflikt med verdier som skal bevares.
2.4.3 Kulturarv-Funktion-Ekonomi
Anna Krus har i sin doktoravhandling Kulturarv – Funktion – Ekonomi (Krus, 2006) gjennom
en case-studie av militære staller fra 1800-tallet i Stockholm undersøkt hvordan de tre verdisettene
verneverdi, funksjon og økonomi balanserer i forhold til hverandre i et markedstilpasset
utviklingsprosjekt. Problemstillingene som ble undersøkt var følgende: 1) balansere
behovene til økonomisk effektivitet og egnethet for bruk med kulturhistoriske krav til
bevaring, 2) mangelen på gode metoder for å definere kulturhistoriske verdier i målbare
22