Nordisk Tidskrift 1/12 (PDF 505 KB) - Letterstedtska föreningen

Fridtjof Nansens forestillinger om krig og fred 23
CARL EMIL VOGT
FREDSTANKEN – FRIDTJOF NANSENS
FORESTILLINGER OM KRIG OG FRED
Historikeren Carl Emil Vogt skriver om Fridtjof
Nansens tanker om og holdninger til krig og
fred. Artikkelen bygger på et foredrag undermarkeringen
av 150-årsdagen for Nansens
fødsel, 10. oktober 2011.
Fridtjof Nansens tanker om fred endret seg ikke nødvendigvis mye gjennom
livet, men det gjorde definitivt hans tanker om krig. Før første verdenskrig
kunne han uttale seg krigersk. Han kunne til og med mene at krig kunne være
sunt under gitte omstendigheter. Retorikken hans fra våren 1905 er velkjent:
At svenskene nektet nordmennene rett til eget konsulatvesen var ”stødende”,
og det ville bli ”en national Ydmygelse” eller en ”national Selvopgivelse”
å la saken falle. 1 Kun opprettelsen av et nasjonalt konsulatvesen kunne opprettholde
nasjonens ”Værdighed”. Det måtte et sted gå ”en Grænse ogsaa for,
hvad vor nationale Æresfølelse kan taale”. 2 Ellers kunne det føre til at ”vi
selv og vor Efterslægt maa føle Skam”. 3 Konsulatsaken måtte drives igjennom
koste hva det koste ville.
Men også opp mot og til og med inn i første verdenskrig kunne han uttale seg
i ganske positive ordelag om krig. I et foredrag han holdt rett etter krigsutbruddet
i 1914 sa han for eksempel at det norske folket kunne ha godt av prøvelser
og nød, ”kanske blir det ikke en Ulykke for vort Folk. Vi vil kanske vokse
som Folk.” Nordmennene var nemlig i ferd med å bli rammet av en alvorlig
sykdom og svekkelse: ”Vi som andre Nationer er angrepet av Feminisme – en
Nydelsessyke og en Materialismens Aand gjennemsyrer alle Lag, ogsaa vor
Ungdom.” Riktignok var Nansen kvinnekjær, men en feminisering av samfunnet
så han ikke mye positivt i. Heldigvis innebar de harde tider vi nå var på vei
inn i et håp: ”Det vi nu gjennemgaar kan bli vor Redning og bør bli det. Lad
os feie ut al Usseldom og Krokryggethet og stille os store Maal.” Krigen kan
altså fremdeles hos ham ses som en oppstrammer det norske folk kan trenge.
Om han ikke mente nordmenn direkte fortjente krigen, så trengte det norske
folk å kjenne nød og slit, så ikke nytelsessyke og materialisme tok overhånd.
Et halvt år senere sa han at ”disse fredens aar som har været en velsignelse for
landet”, kunne bli vår ulykke ”naar den store prøve kommer”. 4
Det har vært argumentert for at Nansen fremdeles i 1916 mente krigen
kunne være positiv for folket: ”Der ute trots all ødeleggelsen – der herdes da
viljer, der skapes da menn”, 5 skrev han for eksempel i samlingen Frilufts-liv.
Den som aller sterkest har hevdet at Nansen så nærmest utelukkende positivt
Nordisk Tidskrift 1/2012