Nordisk Tidskrift 1/12 (PDF 505 KB) - Letterstedtska föreningen

Fridtjof Nansens forestillinger om krig og fred 27
uavvendelig natur-katastrofe, den skylles menneskenes vilje, den er deres egen
skam. Og sandelig, med en forstandig politikk skulde det være forholdsvis lett
å gjøre enne på krigen.” 16 Ved å legge vekt på at krigen var skamfylt for menneskene,
poengterte han kanskje klarere enn noen gang tidligere at krig ikke
ga ære. Tvert om. Nansens krigerske retorikk fra våren 1905 og forestillinger
fra begynnelsen av verdenskrigen om at krig under gitte forutsetninger kunne
være sunt, var nå utenkelig. Nå mente han at krigen var det største av alle onder.
Hvordan mente så Nansen krig kunne unngås? Den måtte unngås ved
hjelp av bruk av voldgift, nedrustning, internasjonal rett og oppbygging av
internasjonale samarbeidsinstitusjoner. For ham var viktige skritt på veien
Folkeforbundet og Paneuropa-unionen, som mange regner som en forløper
for EU. Det siste han gjorde i sitt politiske liv var nemlig ikke turneen for
Fedrelandslaget høsten 1929, men det var å bli president i den norske avdelingen
av Paneuropa-unionen. Det endelige målet var verdensføderasjonen, og
en europeisk føderasjon var et skritt på veien.
Det var noe avansert i deler av Nansens tenkning rundt spørsmål som krig
og fred. Men: Han hadde et verdenssyn dominert av en form for sosialdarwinisme.
Han trodde på elitestyre. Han var i likhet med mange andre skeptisk
til parlamentarismen. Han trodde ikke på partiene. Han var på mange måter
ganske hard, noe som for eksempel kom til syne i den tvungne befolkningsutvekslingen
mellom Hellas og Tyrkia, der minst 400 000 mennesker ble
tvangsforflyttet. Et annet eksempel er at han insisterte på å sende flyktninger
til Sovjetunionen med en svært svak rettsstat, til tross for klare advarsler og
kunnskap om brudd på menneskerettigheter. Det er viktig å ha med i bildet
at motivasjonen hans for å hjelpe ikke bare var for å være snill, men også for
å stabilisere og redde europeisk kultur fra undergangen. Likevel var det noe
moderne i troen på at det skaper grobunn for fred å avhjelpe nød: Dersom sult
og nød forsvinner, vil også årsakene til konflikt og krig forsvinne. Slik var
nestekjærlighet realpolitikk. Det å hjelpe andre hjelper også oss selv. Noe av
dette hadde Nansen lært av amerikanernes teorier om å bruke mat som våpen
mot kommunistene. Men det er likevel en vesentlig forskjell: For ham var det
viktig å hjelpe helt uavhengig av politikk. Nestekjærlighet er realpolitikk.
Noter:
1
”Veien” i Wiggen: Fridtjof Nansen. Taler og artikler fra 1905, Oslo 2006, s. 49–51.
2 ”Mænd” i Wiggen: Fridtjof Nansen. Taler og artikler fra 1905, s. 52–53.
3 Referat av Nansens tale på Akershus festning 17. mai, etter Morgenbladet, 18. mai 1905.
Konsulatloven ble vedtatt i Odelstinget 18. mai. Wiggen: Fridtjof Nansen. Taler og artikler fra
1905, s. 274–280. Her fra s. 277. En versjon av talen etter Aftenpostens referat 18.5.1905 er
også gjengitt i Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen: Virksomme ord. Politiske taler 1814-2005,
Oslo 2005, s. 248–255.
Nordisk Tidskrift 1/2012