Nordisk Tidskrift 1/12 (PDF 505 KB) - Letterstedtska föreningen

24 Carl Emil Vogt
på krig er den innflytelsesrike historikeren Jostein Nerbøvik som plasserer
Nansen som sosialdarwinist i svært snever forstand, der et positivt syn på krig
er en vesentlig del av samfunnssynet. 6 Nerbøviks konklusjoner i hans interessante
og toneangivende studie av ”Antiparlamentariske straumdrag” i Norge
er når det gjelder Nansen forenklede og til dels gale. Nerbøvik tar for eksempel
ikke nok hensyn til politisk kontekst i diskusjonen av synet på krigen hos
Nansen. Nerbøvik bygger nemlig på krigerske utsagn Nansen kom med våren
1905 mens han argumenterte for å oppnå bruddet med Sverige. Men han ser
fullstendig bort fra hans motsatte, moderate argumentasjon fra høsten samme
år. 7 Der talte Nansen for fred og forsoning med Sverige mot en sterkt krigersk
opposisjon. Nerbøvik ser altså bort fra den politiske kontekst som gjør at
Nansen fremstår som krigersk om våren og fredsæl om høsten 1905. Han
nevner ikke en gang Nansens moderate rolle på høsten.
Men mest villedende blir det når Nerbøvik skriver: ”Som ein kunne vente,
blir denne tankegangen hos Nansen [dvs. et positivt syn på krig] forsterka
etter at verdskrigen er eit faktum.” 8 Nerbøvik konkluderer her på bakgrunn
av et utsagn kort etter krigsutbruddet i 1914 om at krigen kanskje ikke ville
bli en ulykke for det norske folk. 9 Et slikt utsagn må også ses på bakgrunn av
den overhengende krigsfaren. Talen hadde en politisk hensikt, nemlig å styrke
forsvaret og høyne moralen. Det er dessuten fullt mulig å trekke frem flere
moteksempler, fra samme tale, som for eksempel: ”Hele den stolte Bygning
av Tanker, Kultur, Moral, den vi har baaret Sten til, Slegtled paa Slegtled –
den gaar op i Røk, ligger der i Ruiner.” 10 Noen linjer senere forsøker Nansen å
finne en mening i krigen, men ”ser bare en Vanviddets Kamp og Brand, hvori
hele Kulturfolkenes Hjerne og Vilje er sat ind paa en eneste Ting: at ødelegge
hverandre.” Disse eksemplene kan tvert om utlegges som en tidlig erkjennelse
av krigens gru – alt i september 1914. Nerbøviks påstand om at Nansen så
nærmest utelukkende positivt på krig er derfor uholdbar.
Nansen hadde, som vi har sett, ment at krig under gitte forutsetninger kunne
være positiv, at krig kunne være sunt. Denne holdningen var alvorlig rokket
av verdenskrigen. Alt i 1915 hadde han omtalt krigen som ”det meningsløse
slakteri” og sagt at vi måtte arbeide mot dette uvesen – militarisme og kapprustning
og han sa det i en tale for Norges Forsvarsforening der han faktisk var
president fra 1915 til sin død. 11
Etter krigen er det ingen tvil: Krig kunne ikke være positivt. Selv verneplikten
som han hadde forsvart så sterkt, mente han bare få år senere måtte
avskaffes. 12 Første verdenskrig er vendepunktet på vei mot et entydig negativt
syn på krig, ikke som Nerbøvik mer enn antyder, et vendepunkt som forsterket
et allerede positivt syn på krig. Han skriver til og med at forestillingene ”vi
før har hatt om fredsvenen Nansen” må revurderes. Til Nerbøviks forsvar må
Nordisk Tidskrift 1/2012