Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

8 | “LESELOS”: fra undervisning til observasjon og nye tiltak den viktigste av alle er at kunde når man skal” skriver Piet Hein og minner med det om at det faktisk ligger mye glede i å kunne mestre. Når vi, på alle trinn og i alle fag, gir elevene en leseundervisning beregnet på å gi dem styring og kontroll på egen leseprosess, på egen forståelse og læring, vil nyttelesing også bli lystlesing. LESELOS: observasjon og kartlegging Kort om kartlegging med prøver Tradisjonelle leseprøver – både kartleggingsprøver, nasjonale prøver og en del av de diagnostiske prøvene – er normerte. De skal gjennomføres til fastsatte tider og på bestemte måter. Slik blir det mulig å sammenholde elevenes ferdighetsnivå med normer for hva elever vanligvis mestrer på ulike trinn. En prøve gir imidlertid bare et øyeblikksbilde av elevenes leseferdighetsnivå. Noen drar fordel av den strukturerte situasjonen og yter mer enn de vanligvis klarer i vanlig klasseromsarbeid. Andre får ikke vist sitt potensial fordi noe ved selve situasjonen påvirker dem og/eller fordi prøvene ble tatt på ”en dårlig dag på jobben”. Prøver kan også – i for stor grad – styre læreres, elevers og foresattes oppmerksomhet mot dimensjonen ”rett - feil”. En prøve sier lite om elevenes arbeidsmåter og læringsmuligheter. Prøveresultater må derfor alltid suppleres med annen informasjon om elevenes lesing og deres utviklingsmuligheter. Fordelen med en prøve er at subjektive observasjoner kan sammenholdes med objektive normer. Normene kan eksempelvis fungere som nyttige korrektiver til egen oppfatning: ”Jeg trodde dette var vanskelig for elevene mine, men over halvparten av dem klarte alle oppgavene. Kanskje jeg må stille større krav”. Kartleggingsprøvene i lesing På 90-tallet ble det utviklet et sett med prøver utarbeidet for å kartlegge elevenes leseferdighet på 1, 2., 3., 5., 7. og 9. klasse (Læringssenteret, 2001). Prøvene for småskoletrinnet er nå revidert og er obligatoriske fra og med skoleåret 09/10. Prøver for 6. trinn og for videregående skole er under utvikling. Kartleggingsprøvene i lesing er utviklet med et pedagogisk siktemål. Hensikten er å identifisere svake lesere, for slik å lette lærernes arbeid med å gi denne elevgruppen tilpasset leseundervisning. Kartleggingsprøvene sier ingen ting om hvor gode de beste leserne er. De er derfor lite egnet til å si noe om resultater i større grupper og kan følgelig ikke benyttes for å sammenligne leseferdigheter på klasse, skole eller kommunenivå. Det skoleleder og skoleeier imidlertid kan (og bør) studere, er om prosentandelen elever på/under bekymringsgrensen stiger eller synker fra år til år og eventuelt sette i gang tiltak dersom utviklingen synes å gå i feil retning. Til kartleggingsprøvene er det utarbeidet idé hefter som gir noen råd om hvordan resultatene kan tolkes og om hva lærere på de ulike trinnene kan gjøre for å støtte elevenes leseutvikling. Nasjonale prøver i lesing … gjennomføres på 5., 8 og 9. trinn. Prøvene skal gjenspeile Kunnskapsløftets tanker om lesing som grunnleggende ferdighet og henter stoff fra ulike fagområder og teksttyper (fakta, fortellinger, grafer, tabeller osv.). Spørsmålene til hver tekst er designet for å avdekke elevenes ferdigheter på følgende områder: • å finne informasjon i teksten • å tolke og forstå • å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i lesing er utviklet for å gi informasjon om elevenes ferdighetsnivå til lærer, skoleleder-, skoleeier og til nasjonalt nivå. Prøvene har imidlertid også en pedagogisk verdi. De løfter opp og beskriver sentrale faktorer ved lesing, lærerne får hint om elevenes ferdighetsnivå – og veiledningsmaterialet gir støtte til lærernes arbeid med å tilrettelegge for tilpasset leseopplæring 28 . 28 For informasjon om innhold, teksttyper og bruk av de nasjonale prøvene i lesing se www.utdanningsdirektoratet.no/upload/ Nasjonale_prover/Fakta/Rammeverk,. Det vises også til Roe, 2007 og Skaftun, 2006
LESELOS | 9 Dynamisk kartlegging; undervisning og observasjon Å kartlegge med et dynamisk perspektiv innebærer blant annet at oppmerksomheten dreies fra dimensjonen ”kan – kan ikke”, til samspill og situasjoner som synes å lede til mestring. Sentralt i dynamisk kartlegging er å avdekke hva slags - og hvor mye - støtte elevene trenger for å løse ulike utfordringer. Slik plasserer den dynamiske kartleggingstradisjonen seg i skjæringspunktet mellom observasjon og undervisning 29 . Informasjon innhentet gjennom dynamisk kartlegging gir ikke øyeblikksbilder. Inntrykk samles over tid, fra ulike lesesituasjoner og arbeid med ulike tekster. En skal ikke underslå at dynamisk kartlegging og drøfting av observasjonen tar tid. Det gjør all undervisningsplanlegging. ”Leselos” … plasserer seg i en dynamisk kartleggingstradisjon. Hensikten med ”draftet” er ikke å sette kryss i rubrikker, telle og registrere. Skjemaet og veilederen skal sammen fungere som sjekkliste og minne lærergruppen om hva de bør se etter og om betydningen av det de ser. Tanken er at observasjonene skal benyttes til dynamiske utviklingssamtaler i lærergruppen, med elevene og deres foresatte: Hva synes å gå greit? Hva må jeg/vi/du legge mer vekt på? Hva kan jeg/vi/ du gjøre annerledes? Gjennom lærernes og lærergruppens arbeid med ”Leselos”-skjema og veileder vil de forhåpentligvis få ideer til eget arbeid og tanker om hva de kan gjøre for å gi ennå bedre støtte til elevenes leseutvikling. Slik håper vi faktisk at ”leselosskjemaet” vil skape en positiv form for backwash-effekt 30 på leseundervisningen. 29 For mer utfyllende informasjon om dynamisk kartlegging vises det til Espenakk, Klem, Rygvold, Ottem og Saltveit, 2007, side 40 30 Begrepet ”backwash-effekt” brukes i faglitteraturen for å illustrere sammenhengen mellom vurdering og undervisning. Det kan være negativt (jf begrepet ”teach to the test”), men kan også innebære noe positivt. Er testene konstruert ut fra godt dokumenterte teorier om hva det faktisk er viktig å mestre, gjør det jo ingen ting om innholdet i dem påvirker undervisningen Det finnes en rekke observasjonsskjemaer 31 og veletablerte prøver for kartlegging av elevenes leseferdighet 32 . Det er innført obligatoriske kartleggingsprøver samt nasjonale (og internasjonale) leseprøver. Lærere rapporterer at de bruker mye tid på vurdering. De er pålagt å krysse av i uttallige skjemaer og skrive metervis med rapporter om elevenes ferdigheter på ulike områder. Rapportene skal i sin tur drøftes både med andre lærere, med elever og med foreldrene deres. Mange mener at grensen for nye vurderingspålegg er nådd, og vi kjenner tidvis på ubehag når vi nå foreslår nye skjema og nye rutiner. Men ideen bak ”Leselos” er at materialet skal lette lærernes arbeid. Gode rutiner for kvalitative observasjoner basert på kriterier rotfestet i læreplan og teorier om lesing, sammenholdt med informasjon fra de obligatoriske prøvene, vil sannsynligvis gi så mye og så god informasjon at det ikke lenger vil være behov for andre prøver. Samtalene i lærergruppen om tiltak og observasjoner vil, på sikt, øke gruppens kompetanse vedrørende kunnskap om faktorer som påvirker leseundervisningen og slik gjøre det enklere for lærere på alle trinn og i alle fag å tilrettelegge tilpasset opplæring i lesing. ”Leselos” er altså ingen leseprøve, men et materiell for tiltaksplanlegging og observasjon. Materialet har ingen faste kriterier for hva elevene skal mestre på ulike årstrinn. Med ”Leselos” må mestring vurderes i forhold til lesesituasjon, tekst og hvilke områder som har vært vektlagt i undervisningen. Selv om det ikke foreligger statistiske opplysninger vedrørende ”Leselos”, var vi i utviklingsfasen likevel svært opptatt av å ta hensyn til de kravene som tradisjonelt stilles til leseprøver 33 vedrørende pilotering, validitet og reliabilitet. Pilotering Etter ideen om å utvikle et materiell for kvalitative observasjoner av elevenes leseferdighet ble presentert for første gang høsten 05, har materialet vært gjenstand for pilotering i samarbeid med lærergrupper fra Lindesnes til Nordkapp. Den aller første versjonen, en 31 Eksempelvis i en rekke læreverk i norsk for mellomtrinnet 32 Som for eksempel Carlstens leseprøver og materiell fra Gilje og Haugland 33 Se eksempelvis Engen, 1999, se også Skaftun, 2006
Page 1 and 2: LESE- LOS VEILEDNINGSHEFTE av Liv E
Page 3 and 4: LESELOS | iii Innhold ”LESELOS”
Page 5 and 6: | 1 1 ”LESELOS”: fra undervisni
Page 7 and 8: LESELOS | 3 vurdere ferdighetene de
Page 9 and 10: LESELOS | 5 eller sammenhenger. Gje
Page 11: LESELOS | 7 si at arbeids-, tenke-
Page 15 and 16: LESELOS | 11 Individuelle observasj
Page 17 and 18: LESELOS | 13 Utfylling av det digit
Page 19 and 20: | 15 2 Målretting Erfarne lesere l
Page 21 and 22: LESELOS | 17 Når du har arbeidet m
Page 23 and 24: LESELOS | 19 Espen gikk i 4. klasse
Page 25 and 26: LESELOS | 21 valg foretatt med utga
Page 27 and 28: LESELOS | 23 Skumlesing/skimming be
Page 29 and 30: | 25 3 Førforståelse Ingen kan l
Page 31 and 32: LESELOS | 27 Utvikling av ferdighet
Page 33 and 34: LESELOS | 29 i en travel hverdag me
Page 35 and 36: LESELOS | 31 Referanser med direkte
Page 37 and 38: | 33 I ”Leselos” brukes ordet
Page 39 and 40: LESELOS | 35 Norskfaget har - og sk
Page 41 and 42: LESELOS | 37 ord som eksempelvis ka
Page 43 and 44: LESELOS | 39 som gjentatte ganger n
Page 45 and 46: LESELOS | 41 Elevene må også lær
Page 47 and 48: LESELOS | 43 Hvordan skal du forst
Page 49 and 50: | 45 5 Ordforråd “Sjølve ordet
Page 51 and 52: LESELOS | 47 En elevgruppe på 6. t
Page 53 and 54: LESELOS | 49 mange/hvilke nye ord d
Page 55 and 56: LESELOS | 51 Observere ferdighet: T
Page 57 and 58: | 53 6 Leseforståelse Å lese og i
Page 59 and 60: LESELOS | 55 Elevene hadde helt sid
Page 61 and 62: LESELOS | 57 • enkelte strategier
Page 63 and 64:
LESELOS | 59 På alle trinn kan det
Page 65 and 66:
LESELOS | 61 Lag en oversikt over d
Page 67 and 68:
LESELOS | 63 Metakognitive strategi
Page 69 and 70:
LESELOS | 65 Det er kult og litt ek
Page 71 and 72:
LESELOS | 67 Utvikle ferdighet: Vur
Page 73 and 74:
LESELOS | 69 Referanser med direkte
Page 75 and 76:
| 71 7 Metakognisjon At vide hvad m
Page 77 and 78:
LESELOS | 73 Det første steget mot
Page 79 and 80:
LESELOS | 75 Observasjon: Reflekter
Page 81 and 82:
LESELOS | 77 Metakognitive konferan
Page 83 and 84:
LESELOS | 79 Samtale nr 2: Spørsm
Page 85 and 86:
LESELOS | 81 Referanser med direkte
Page 87 and 88:
| 83 8 Krav om samtykke Krav om sam
Page 89 and 90:
LESELOS | 85 Den behandlingsansvarl
Page 91 and 92:
LESELOS | 87
Page 93 and 94:
| 89 2 Referanser Samlet referansel
Page 95:
LESELOS | 91 Kuldbrandstad, L. I. (
show all

Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?