25.11.2014 Views

Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

12 | “LESELOS”: fra undervisning til observasjon og nye tiltak<br />

dere har drøftet i lesesirkelgruppen og gå inn<br />

i klasserommene med ”leselosdraftet” som<br />

et slags mentalt kart over hvordan elevene<br />

integrerer lesing i det faglige arbeidet. Ta<br />

observasjonsnotatene – skjemaet og/eller<br />

logger - tilbake til lærergruppen. Slik vil dere<br />

gradvis utvikle en felles forståelse for både hva<br />

en skal se etter, hvordan en kan observere og<br />

hvilken kategori observasjonene skal plasseres<br />

i. Samtaler både rundt innføring og observasjon<br />

vil – som alle andre læresamtaler – være<br />

kompetanseutviklende og vil høyst sannsynlig<br />

skape en økende bevissthet i lærerteamet både<br />

om egen undervisningspraksis og om forhold ved<br />

tekstene som brukes.<br />

opplysninger om elevenes sosiale modenhet<br />

samt deres kulturelle og læringsmessige<br />

erfaringer. På 1.-4. trinn kan en trolig ikke forvente<br />

selvstendig mestring på de områdene som<br />

forutsetter tolking og refleksjon. Det er likevel<br />

viktig å registrere om de er på vei, og tilrettelegge<br />

for en leseundervisning som vektlegger<br />

eventuelle sårbare områder.<br />

For elever på barnetrinnet og delvis på<br />

ungdomstrinnet er det naturlig at læreren<br />

observerer og fører inntrykkene sine inn i<br />

”leselosdraftets” papirversjon. Etter hvert som<br />

elevene blir eldre og har mer leseerfaring er det<br />

naturlig at de selv er med på å fylle ut punktene.<br />

Det kan de eksempelvis gjøre som etterarbeid til<br />

de metakognitive konferanser rundt egen læring<br />

og lesing:<br />

Utfylling av ”draftets”<br />

papirversjon<br />

”Draftets” papirversjon har<br />

tre kolonner for mestring:<br />

”mestrer med modellering”,<br />

”mestrer med støtte av andre<br />

”og ”mestrer selvstendig”.<br />

Hvis ferdighetene ikke kan<br />

observeres, kan det ikke<br />

settes kryss. Det tomme<br />

feltet kan indikere at den<br />

aktuelle eleven ennå ikke<br />

er kommet så langt i sin<br />

leseutvikling, men det kan<br />

også indikere at denne<br />

komponenten ikke har<br />

vært tilstrekkelig vektlagt i<br />

lærernes undervisning. Det<br />

kan også handle om at den<br />

teksten eller oppgavene en<br />

benytter er lite egnet for<br />

observasjon av området/den<br />

aktuelle komponenten. Alle<br />

eventualiteter må drøftes,<br />

og lede til handling. Slik<br />

understrekes nok en gang<br />

skjemaets dynamiske og<br />

undervisningsregulerende<br />

funksjon. Den pedagogiske<br />

utfordringen blir å<br />

sammenholde informasjon<br />

fra skjemaet med andre<br />

Siden jeg hadde elevene i mange fag og<br />

hadde hatt så stort fokus på lesing, fylte<br />

jeg først ut et skjema pr. elev - uten at jeg<br />

foretok noen observasjon i klasserommet.<br />

Forutsetningen for å gjøre det på denne<br />

måten, var at jeg hadde veldig god kjennskap<br />

til den enkeltes leseferdigheter og<br />

strategibruk. Våren på 9. trinn begynte jeg<br />

så smått å observere elevene i klasserommet<br />

(mens de leste lærebokas tekster eller<br />

skjønnlitteratur som vi likevel skulle lese)<br />

og diskuterte observasjonene med de andre<br />

lærerne på teamet. Elevene fikk et tomt<br />

skjema for egenvurdering. Vi gikk gjennom<br />

punktene i skjemaet sammen slik at alle<br />

skulle ha den samme forståelsen for hva<br />

det ble spurt om. Deretter fylte elevene ut<br />

sitt eget skjema - altså en egenvurdering<br />

på lesing. Kryssene elevene satt, var ganske<br />

sammenfallende med mine. Ikke overraskende<br />

hadde noen av guttene en tendens til å<br />

overvurdere egne evner, mens det var motsatt<br />

hos noen av jentene. Skjemaet ble deretter<br />

lagt i norskmappa og elevene kunne seinere vise<br />

foresatte hvordan de vurderte egen lesing.<br />

På bakgrunn av dette ble vi enige om hvordan<br />

hver enkelt elev skulle løftes videre.<br />

Hverdagsforteling fra kontaktlærer på 9.trinn

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!