Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

| 15
2 Målretting
Erfarne lesere leser både for å nyte og for å nytte,
og vet at formålet med lesingen er bestemmende
for valg av lesemåter 39 . De vet
at noen tekster ber om å bli lest
fra start til slutt, mens andre
heller bør skannes (skimmes)
på langs og på tvers. Videre vet
de at det noen ganger kan være
fornuftig å lese raskt, mens de
andre ganger bør lese langsomt
og nøyaktig. Erfarne lesere kan
lese stille for seg selv, mange har
trygghet nok til å lese teksten høyt også sammen
med andre. Erfarne leseres privilegium er at de
kan velge lesemåte og justere egne valg hvis de
viser seg å være lite hensiktsmessige i forhold
til målet med lesingen. Å justere egne valg av
lesemåter orutsetter imidlertid at elevene har
handlingsalternativer. Det er det ikke alle som
har. Mange trenger noe som kan lose dem på
rett vei; vise dem mulige mål, demonstrere ulike
lesemåter, gi dem anledning til å prøve og feile og
veilede dem mot kunnskap om hvordan de kan
navigere trygt i lesingens krevende farvann.
”Leselosdraftet” har tre komponenter i området
for målretting; å uttrykke et formål, å velge og å
endre lesemåte ut fra formålet. Bare den første av
disse, uttrykker formålet med lesingen, kommer
fram på det digitale ”leselosdraftet” for 2. trinn.
Med referanse til læreplanens kompetansemål for
lesing er det naturlig å arbeide systematisk med
39 Med lesemåter menes her skumlesing, letelesing, ikke-lineær og
lineær lesing, stillelesing, korlesing, høytlesing og
opplevelseslesing – for mer utdypende forklaring, se rammetekst
avslutningsvis i dette kapitlet
“Hvis en ikke vet hvor en skal, spiller det liten rolle hvor en går”
Målretting
Fra Lewis Carroll: Alice i Eventyrland
de to neste komponentene fra 3. trinn og videre
gjennom hele skoleløpet.
Uttrykker formål med lesingen
Velger lesemåte ut fra formålet
Endrer lesemåte ved behov
Et aktuelt tema for lærerteamets samtaler rundt
målrettingsområdet kan eksempelvis være
spørsmål om når (i hvilke fag/hvilke tekster) det
kan være lurt å slippe elevene løs på egen hånd
og når (i hvilke fag/lesesituasjoner) målrettingen
bør være lærerstyrt. Det er videre naturlig at
lærergruppen drøfter hvilke lesemåter som skal
vektlegges i hvilke fag og hvilke teksttyper som
best egner seg til innføring og øving.
1. - 2. årstrinn (og videre oppover)
Etter 2. årstrinn skal elevene ”bruke enkle
strategier for leseforståelse” (jf kompetansemål i
norsk). Mange lærere har naturlig nok spurt seg
selv (og andre) hva det egentlig innebærer. Vårt
enkle svar er at elevene må kunne kjenne og
bruke arbeidsmåter/teknikker som gjør dem i
stand til å lese enkle tekster med sammenheng
og forståelse” (jf kompetansemål for 2. årstrinn) 40 .
Det handler blant annet om å lese målrettet for å
forstå.
40 For kort drøfting av strategibegrepet, se innledningskapitlet