Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger
Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger
Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4 | “LESELOS”: fra undervisning til observasjon og nye tiltak<br />
oppmerksomheten mot lesing i naturlige (såkalt<br />
autentiske) samhandlingssituasjoner. En legger<br />
vekt på at elevene inngår i et lesende fellesskap.<br />
Lesing betraktes både som en individuell og som<br />
en sosial ferdighet. Når oppmerksomheten rettes<br />
mot sosial samhandling, forholdet mellom leser,<br />
tekst og kontekst, samt formålet med lesingen,<br />
er det problematisk å snakke om en trinnvis<br />
utvikling. Utvikling og mestring påvirkes av både<br />
samhandling, veiledning, tekstvalg og formålet<br />
med lesingen. Læreplanens ideer om lesing som<br />
grunnleggende ferdighet synes klart forankret i<br />
et sosiokulturelt syn på lesing. Planverket knytter<br />
leseferdighet tett opp mot faglig læring og<br />
framhever at elevene utvikler faglig kompetanse<br />
gjennom lesing 10 .<br />
”<strong>Leselos</strong>” et minste felles multiplum?<br />
”<strong>Leselos</strong>” springer ut fra kognitive teorier<br />
om lesing, men er også klart forankret i<br />
sosiokulturelle teorier og i ”literacy”-begrepet. Vi<br />
omtaler gjerne ”losens” områder og komponenter<br />
som et slags minste felles multiplum om lesing,<br />
det vil si faktorer det er bred enighet om i det<br />
lesefaglige miljøet. Den kognitive forankringen<br />
kommer tydelig fram gjennom alle ”draftets”<br />
områder og komponenter. Det er mange<br />
individuelle ferdigheter som må læres og øves.<br />
Den sosiokulturelle påvirkningen vises seg først<br />
og fremst gjennom veilederen. Her legges det<br />
stor vekt på at områder og komponenter utvikles<br />
gjennom sosialt samspill i autentiske lese- og<br />
læringssituasjoner. I henhold til vår oppfatning er<br />
leseutviklingen mer å betrakte som en spiral enn<br />
som en stige. I en spiral er stigningen kontinuerlig<br />
og fortløpende, ikke stegvis. Drar du i en spiral,<br />
strekker den seg mer enn det den gjør uten<br />
påvirkning. Slik er det også med leseutviklingen.<br />
Elevenes ferdighetsnivå påvirkes av alt hjem og<br />
skole gjør for å styrke utviklingen, av situasjonene<br />
de leser i, tekstene de møter og kravene de<br />
utsettes for.<br />
LESELOS – lærings- og<br />
undervisningssyn<br />
Leseundervisning – som all annen undervisning<br />
– preges av lærerens syn på hvordan elever<br />
lærer. De siste tiårene har en sett tydelige spor<br />
etter både kognitive og sosialkonstruktivistiske<br />
teorier om læring i norsk leseopplæring 11 .<br />
Ut fra en kognitiv tilnærming tenker en<br />
seg at elevene utvikler delferdigheter i<br />
leseprosessen gjennom egen aktivitet og ut<br />
fra indre motivasjon. Lærerens utfordring blir å<br />
tilrettelegge undervisningen på en måte som<br />
gjør det mulig for elevene å søke kunnskap<br />
på egen hånd. I vurderingssammenheng<br />
flyttes oppmerksomheten fra kontroll av<br />
læringsproduktet til observasjon av prosessene<br />
bak. De første kartleggingsprøvene i lesing er<br />
eksempelvis klart forankret i kognitive modeller<br />
for ordlesingsprosessen 12 . Videre er en opptatt<br />
av at elevene også skal lære å vurdere seg selv<br />
og eget arbeid, slik det eksempelvis kommer til<br />
uttrykk i Stortingsmelding 47 (1995-96) 13 hvor det<br />
blir slått fast at egenvurdering uten karakter skal<br />
bidra til at elevene ”[...] blir betre i stand til å reflektere over<br />
og vurdere eige arbeid og eigen framgang, og kunne samtale om eiga<br />
læring med lærar og foreldre/føresatte.”<br />
Ut fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv ser<br />
en for seg at elevene selv skal utvikle egne<br />
tankestrukturer, lære å se sammenhenger<br />
mellom ny og gammel kunnskap og selv<br />
konstruere ny innsikt. Det legges imidlertid stor<br />
vekt på at individuell læring skjer i fellesskap<br />
og samhandling med andre. Lærergruppens<br />
utfordring er å utvikle og videreutvikle det<br />
kunnskapsgrunnlaget som synes nødvendig for<br />
å finne elevenes nærmeste utviklingssoner 14 . De<br />
må demonstrere ulike ferdighetskomponenter,<br />
samtale- og skriveaktiviteter elevene kan<br />
ta i bruk før, under og etter lesing. Deretter<br />
må elevgruppen få anledning til å prøve<br />
seg på egenhånd gjennom veiledet praksis,<br />
individuelt og i grupper – i stadig nye fag og/<br />
10 LK O6, s. 42<br />
11 Mer utdypende stoff om lesing, undervisning og læringssyn kan<br />
en blant annet finne i Kulbrandstad, 2003<br />
12 Jf Engen, 1999<br />
13 St meld nr 47(1995-96): Om elevvurdering, skolebasert vurdering<br />
og nasjonalt vurderingssystem.<br />
14 Jf Vygotskii, 1978