Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

LESELOS | 37
ord som eksempelvis karbondioksidgass
og svineinfluensavaksinestasjon i stavelser.
Stavelsesdeling kan imidlertid framstå som
en relativt meningsløs teknikk. For virkelig å
understreke meningsaspektet i kodingsarbeidet,
er det ofte mer hensiktsmessig å dele ordene i
morfemer. Det gir bedre anledning til refleksjoner
om ordenes opprinnelse og betydning. Å bli
fortrolig med vanlige prefikser som eksempelvis
u- og mis- og suffikser som -else, -het, -lig vil
lette både kodingsarbeid og meningssøk. Det
samme vil kjennskap til bøyningsmorfemene;
Mange regnefortellinger kan eksempelvis være
utfordrende for elever som ikke skiller mellom
–en og –er.
Noe avhengig av sjanger og fagområdets
kompleksitet kan en anta at over halvparten av
en tekst består av høyfrekvente småord. Trygg og
automatisert kunnskap om disse vil følgelig lette
leseprosessen og gjør det enklere for elevene
å styre oppmerksomheten sin mot de mer
innholdsmettede ordene i en fagtekst.
Pc-en kan være et nyttig og inspirerende verktøy
for arbeid med bokstaver, bokstavsekvenser
og småord. En pc er lett å skrive på, resultatet
blir gjerne både penere og mer lesbart enn om
elevene må skrive selv. En bør imidlertid ikke
nedvurdere skriving ”på gamlemåten”. Elever som
har/kan få et sårbart forhold til skriftspråket, har
ofte behov å ta flere sanser i bruk for å utvikle
trygge og automatiserte kodingsferdigheter.
Det gis det relativt få muligheter til ved bruk av
pc. At pc-en gir en rask respons vil være positivt
i mange situasjoner, men den langsomheten
som er typisk når skriftspråklige noviser former
bokstaver vil for noen virke læringsstøttende 61 .
Mange – spesielt litt eldre elever – kan oppleve
øvingsøkter på pc som mer spennende,
utfordrende og engasjerende enn tradisjonelle
øvingsoppgaver. Da bør de naturligvis få lov til
å bruke den. En skal imidlertid være klar over
at det å sitte timevis ved datamaskinen med –
mer eller mindre mekaniske – drilløvinger ikke
nødvendigvis har tilsiktet effekt. Øvingsopplegg
blir gjerne mer effektive dersom øvingsordene
hentes fra – og utnyttes i - autentiske lese-,
lærings- og samhandlingssituasjoner. Elevene må
så raskt som mulig erfare at det de gjør har effekt
på deres egen leseferdighet: Du leste veldig bra,
jeg hører du har trent mye på ….
Flere av elevene på 8.trinn fikk ikke helt taket på det de leste. Jeg syntes de
leste både unøyaktig og med dårlig flyt. Siden jeg vet at begge disse faktorene kan
ødelegge leseforståelsen var det bare å gå i gang med arbeidet med å gjøre dem mer
nøyaktige. Jeg samlet elevene i en liten gruppe og vi skulle treffes en time i uka, i
første omgang fire ganger. Utgangspunktet for arbeidsøktene var en naturfagtekst
og en tekst i RLE og målet var klart: les småordene rett Jeg forstørret og kopierte
sidene slik at elevene kunne skrive direkte inn i teksten. Så leste vi teksten setning
for setning og satte strek under småordene. I tillegg skrev elevene småordene i
margen og kontrollerte hverandre. Deretter arbeidet de sammen to og to. De leste
småordene for hverandre og sjekket at de leste dem rett. Etter ordlesingen leste
elevene teksten på ny, ett avsnitt hver. Det gikk veldig bra, elevene var svært
fornøyd med både lesingen og eget arbeid. Leksen deres til neste øvingsøkt var å
kopiere nye tekstavsnitt og arbeide med dem på egen hånd. Uken etter hadde vi en
ny fellestime. Der gjentok vi prosessen med å streke under småord, skrive dem i
margen og lese dem enkeltvis, for så å ha fokuset på dem i løpende tekst. Timen ble
avsluttet med refleksjon rundt følgende tema: Hva har nøyaktig lesing av småord å si
for forståelsen min? Hvordan skal jeg klare å konsentrere meg om å lese småordene
rett? Hvordan skal jeg lære meg av med å lese småord unøyaktig? Elevene avsluttet
intensivkurset med å formulere fire enkle huskeregler:
• Ikke les fort
• Sett strek under småordene
• Lær ordene utenat
• Arbeid med et avsnitt hver og lån sidene til de andre
61 Se blant annet Hagtvet, 2002
Hverdagsfortelling fra ungdomstrinnet