Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

18 | Målretting
Observasjon: Uttrykker formålet med
lesingen
Gjennom samtaler med enkeltelever og i grupper,
ved å studere leselogger eller annet skriftlig/
muntlig arbeid må lærergruppen vurdere om
elevene kan:
• forklare hva læringsmål er
• forklare hensikten med læringsmål
• arbeide etter læringsmål
• sette egne læringsmål
Slik det framgår av ”leselosdraftet” må en se etter
om elevene setter seg læringsmål selvstendig,
om de trenger støttespørsmål eller andre
igangsettere for å formulere mål for lesingen, eller
om de synes å være avhengig av modellering
og mål fastsatt av andre. Spørsmålene nedenfor
kan fungere som igangsettere både til samtale
og loggskriving og støttespørsmål for de som
trenger drahjelp underveis. De kan stilles av lærer,
av elevene selv; til seg selv, i par eller grupper.
Svarene vil gi nyttig informasjon om deres
målrettingsferdigheter:
Hvilke læringsmål har du satt deg?
Hva er det du skal lære (gjøre, lese osv) nå?
Hva vil det si å ha mål for lesingen sin?
Velger lesemåter ut fra
formålet og endrer lesemåter
ved behov 43
Det er kanskje mest vanlig å snakke om valg
av ulike lesemåter ved lesing av fagtekst, men
også når hensikten er å søke avslapping og
nyte gode tekstopplevelser kan erfarne lesere
velge lesemåter. De vet at det ikke er så lurt å
lese faglitteratur på samme måten som de leser
skjønnlitteratur. De vet også at noen partier
i en tekst lett kan hoppes over, mens en bør
dvele mer ved andre. De blar gjerne litt fram og
tilbake for å forsikre seg om at handlingsgang
eller personkarakteristikker er rett oppfattet.
Oftest leser de stille, men de kan også velge å
lese høyt dersom de føler behov for det. Erfarne
lesere leser ikke alle tekster på samme måte, og
de kan justere egne valg underveis. Typisk for
begynnerlesere eller uerfarne lesere er at de
tenderer til å angripe alle tekster på samme måte.
De leser nitidig hver bokstav, hvert ord og hver
setning. De vet ikke at det er mulig (lovlig og ofte
lurt) å hoppe over deler av teksten, men går i
nærkamp med alt. Også disse elevene må lære å
lese på ulike måter, avhengig av formålet.
Utvikle ferdighet: Velger lesemåter ut
fra formålet og endrer lesemåter ved
behov
Spørsmålene kan følges opp med mer krevende
utfordringer som eksempelvis: Hvorfor er det smart
å vite hva du skal lære(vite, huske osv) før du begynner å lese?
Erfaringer fra observasjoner i ulike fag og
lesesituasjoner samles, drøftes og føres inn i det
digitale ”leselosdraftet” slik det er beskrevet i
innledningskapitlet.
Å utvikle innsikt om ulike lesemåter og lære å
koble disse til konkrete læringsmål handler først
og fremst om å erkjenne at det er forskjellige
måter å lese på.
43 Overskriften omtaler to punkter i leselosdraftet. Det er områder
som bør vurderes hver for seg. Sammenhengen mellom dem
er imidlertid så tett at vi fant det naturlig å omtale dem i et felles
avsnitt