Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

74 | Metakognisjon
støttespørsmål som: Hva tror du … ? Hva mener du …?
Hva tror du kan ha skjedd med …? Husker du at vi snakket om
…? er det ikke grunnlag for å sette kryss i noen
av de tre rubrikkene. Det er et signal om at denne
eleven vil være avhengig av tett oppfølging for å
igangsette metakognitive refleksjoner rundt egen
lesing.
læreren eller andre voksne. De får svaret og er for
så vidt ute av knipa, men er fortsatt ikke i stand
til å løse utfordringen neste gang forståelsen
brister. Utfordringen for slike elever er å få dem
til å reflektere over hvorfor de ikke har forstått en
tekst, og gjøre dem bevisste på andre strategivalg
gjennom hele leseprosessen.
Læreren bør være aktivt lyttende og
observerende mens elevene leser, snakker
sammen og skriver. Oppgaven er å fange opp
responsene deres. Disse gir viktige innspill
til undervisningen. Er det flere elever som
signaliserer mangel på forståelse ved det samme
tekstavsnittet, kan det være et signal om at
store deler av elevgruppen trenger mer støtte
for å komme inn i – og gjennom – den delen
av teksten. Uklarheter elevgruppen har merket
seg, bør danne grunnlag for drøftinger etter
lesing. Det samme kan punkter som tydelig har
engasjert mange.
Utvikle ferdighet: Reflekterer over
anvendte lesestrategier
For å utvikle den ferdigheten som løftes fram i
skjemaets siste rubrikk må en ta i bruk alt som
er omtalt i denne veilederen og lære elevene å
reflektere over innsats og utbytte. Metakognitive
samtaler er nødvendige hvis en ønsker at elevene
skal utvikle gode leseferdigheter og best mulig
læring: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvordan
har jeg arbeidet? Ville jeg kunne lært mer ved å arbeide på en
annen måte?
Spørsmålene kan presenteres i et flytdiagram som
kan henges på veggen i klasserommet:
Reflekterer over
anvendte lesestrategier
For å være gode lesere er det ikke nok
å kunne kontrollere om en har forstått
eller ikke. Det er bare første skrittet på vei
til å bli en metakognitiv leser. Det neste
steget er minst like viktig, nemlig å stille
seg selv spørsmål som:
Hva er det lurt at jeg gjør for å forstå?
Hvilke strategier skal jeg velge for å forstå, for
å nå læringsmålene osv?
Dersom jeg ikke forstår; hva kan jeg gjøre
annerledes for å forstå?
Selv om de makter å reflektere over
egen forståelse, vil uerfarne eller
ubevisste lesere gjerne komme til kort
her fordi de mangler hensiktsmessige
reparasjonsstrategier. Ofte vil deres
eneste valg være å lese teksten gang
etter gang, med stadig minkende glød.
En annen strategi er gjerne å spørre
Jeg har lest teksten,
men jeg forstår den
ikke – da kan jeg
Sjekke målet – hva var det egentlig jeg skulle se
etter?
Orientere meg i teksten en gang til; kan bilder,
avsnittsoverskrifter, margtekster og lignende gi meg
noen nye hint om hva teksten handler om
Bla litt tilbake i læreboka, sjekke noe av det vi jobbet
med sist uke, kanskje denne teksten blir enklere å
forstå dersom jeg tenker litt mer på hva jeg kan fra
før
Sjekke betydningen av ukjente ord i teksten – spørre
medelever eller lærer. Kanskje blir teksten umulig
å forstå fordi jeg har misforstått ett eller flere ord i
teksten?
Kan jeg ha lest ett eller flere ord feil, jeg prøver igjen
--- kanskje dette er et ord jeg bør dele i stavelser
eller kan oppbygningen av ordet hjelpe meg å forstå
det bedre?
Kanskje er det lurt å systematisere informasjon;
både det jeg kan fra før og nye opplysninger. Lager
jeg et tankekart, blir det muligens enklere å få
oversikt?
Det kan være lurt å snakke med en annen om det jeg
har lest- da kan vi utfylle hverandres kunnskaper.