Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

42 | Koding
Sammenhengen mellom dette punktet og
komponentene ”Orienterer seg i teksten” i
førforståelsesområdet og”Vurderer forholdet
mellom innhold og form” i området leseforståelse
er så tett at det egenlig føles kunstig å skille
mellom dem. Oppmerksomme lesere vil ganske
sikkert oppdage at disse avsnittene har noe
overlappende informasjon. Intensjonen vår har
likevel vært at førforståels- og kodingsområdet
skal rette oppmerksomheten mot form,
mens komponenten i leseforståelsesområdet
vektlegger forholdet mellom form og
innhold; dvs. hvordan kunnskap om tekstlige
formelementer kan utnyttes som støtte for
leseforståelse og læring.
• hvordan elementer i en sammensatt tekst
– eksempelvis illustrasjoner, margtekster
og diagrammer – kan utnyttes som støtte
både før, under og etter lesing
• at overskriftene kan utnyttes som støtte
når teksten skal repeteres
• at sentrale ord og uttrykk ofte skrives med
uthevet trykk eller kursiv
• at innledende målformuleringer, ingresser
og sammendrag ofte gir tilstrekkelig
informasjon
Utvikle ferdighet: Leser i samsvar
med særtrekk ved ulike tekster
Skal leseferdighet fungere som et funksjonelt
redskap i egen læringsprosess må elevgruppen
ha lært å forholde seg til stadig mer krevende
og mangfoldig tekstutvalg; i lærebøker og på
nettsteder. Det innebærer selvfølgelig at de må
presenteres for ulike tekster, at de inviteres til
dialoger om hvilke formmessige virkemidler de
kan vente å finne i sammensatte tekster enten de
nå presenteres i papirformat eller digitalt.
Det kan være problematisk å skille mellom
faktaopplysninger og fiksjoner i såkalte
pedagogiske tekster der faktastoffet gjerne er
bakt inn i en fiktiv fortelling 70 . Erfaringsmessig
kan elever i arbeidet med slike tekster komme
til å oppgi navnet på personene i fortellingen
som fakta og/eller fokusere mer på handlingen
i fortellingen enn på det faglige lærestoffet.
Elevenes læringsutbytte av å arbeide med en
fagtekst vil trolig blir større dersom læreren i
førlesingsfasen med utgangspunkt i den enkelte
tekst, viser og drøfter ett eller flere av disse
punktene:
• om teksten (eller deler av den) er
fortellende, forklarende, argumenterende
og/eller veiledende
70 For utdypende lesing se blant annet Laberg, 2006 og Skjelbred,
2006
Observere ferdighet: Leser i samsvar
med særtrekk ved ulike tekster
Observasjoner også av dette området handler
om å utnytte daglige og faglige undervisningssituasjoner
til å se, lytte og vurdere om elevene
ser og kan utnytte særtrekk i ulike fagtekster. En
får eksempelvis mye informasjon om elevenes
lesing av kontinuerlige tekster ved å lytte
systematisk når elevene leser høyt for hverandre
i små lesegrupper. Diskontinuerlige tekster som
tabeller, grafer, diagrammer osv. leses ikke høyt
på samme måte, men en kan observere hvordan
elevene mestrer sjangrene etter hvordan de
henter ut informasjon og utnytter den i videre
arbeid og samtaler rundt fagstoffet.
Registrerer en at elevene uoppfordret og
selvstendig leser i samsvar med de særtrekk
som er karakteristisk for ulike tekster, markerer
overskrifter, leser eventuelle fortellinger i en
fagtekst på en annen måte enn faktastoffet
osv., kan en krysse av på ”mestrer selvstendig”
i ”leselosdraftet”. Trenger de veiledning og/
eller støttespørsmål er det naturlig å sette
kryss i kolonnen ”mestrer med støtte”. Slike
støttespørsmål kan eksempelvis være:
Hvordan utnytter du overskriftene og underoverskriftene?
Du leste ikke teksten under bildet, du hoppet også over
margteksten, det er ikke så lurt, kan du tenke deg hvorfor?
Noen av ordene er skrevet med uthevet trykk, hvorfor det?
Hva slags tilleggsinformasjon finner du i grafen?