Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

LESELOS | 41
Elevene må også lære å vurdere egen leseflyt.
Dette kan de blant annet gjøre ved å lese
aktuelle tekstavsnitt inn på mp3- filer eller
benytte innlesingsmulighetene som ligger i
skolenes digitale læringsplattform og/eller
andre gratisprogram 68 . Slik får de anledning til
lytte til egen leseflyt og merke seg steder med
forbedringspotensial. Elevenes lydfiler kan videre
brukes som utgangspunkt for utviklingssamtaler
om leseflyt.
Leseflyt er et kompetansemål etter 4. årstrinn (jf
fagplanen i norsk), men denne komponenten er
likevel inkludert i det digitale leselosskjemaet
fra og med 3. trinn. Dette for å understreke at
utvikling tar tid. For å nå 4. trinnsmålet om å lese
med flyt og sammenheng må en alt fra 3. trinn
(kanskje ennå tidligere) arbeide systematisk og
målrettet også med dette. Etter 4. trinn bør en
kunne hake av i rubrikken ”mestrer selvstendig”,
mens en etter tre års skolegang trolig ikke kan
forvente mer enn at elevene er på god vei – dvs.
at de leser flytende når noen minner dem på at de
skal gjøre det.
Å lese med flyt forutsetter trygge
kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvensog
morfemnivå. Manglende flyt kan også indikere
at elevene:
• har liten erfaring med den/de aktuelle
teksttypene
• ikke har forstått innholdet
• ikke er fortrolig med sentrale ord og
uttrykk i teksten
• ikke er fortrolig med språk og struktur i
den sjangeren de leser
Observasjoner både av flyt og fart må derfor alltid
holdes opp mot andre opplysninger, både om
elevenes leseferdighet og om teksten(e) som er
benyttet.
Leser i samsvar med særtrekk i
ulike tekster
Tekster beskrives og kategoriseres på ulike måter;
etter type, medium, formater og sjanger. De kan
være fortellende, forklarende, veiledende og
argumenterende. De kan presenteres i digitale
og papirbaserte medier. Formatet kan være ikkelineært
(som grafer, tabeller, kart og hypertekster)
og lineært; dvs. tekster med klar begynnelse og
tydelig slutt. I en sammensatt tekst i papirformat
må leseren forholde seg til informasjon fra
bilder, brødtekst, marg- og rammetekster, fra
overskrifter og ingresser. Arbeides det med
digitale tekster må en i tillegg utnytte filmsnutter
og diverse lydeffekter. En leser vil møte dikt,
eventyr, fortellinger, noveller og romaner, men
også sakprosasjangrer som artikler, kronikker
og debattinnlegg 69 . Hele dette tekstmangfoldet
må elevene lære å forholde seg til. De må bli
fortrolige med særtrekk ved ulike tekster og lære
å utnytte disse under lesing. Det forutsetter at
de får veiledning og oppfølging både i norsk og
i alle fag som bruker tekster for å støtte faglig
utviklingFagplanen i norsk sier at elevene etter
4. årstrinn skal kunne bruke tekstkunnskap
målrettet for å lære. Etter 7. trinn skal de lese et
mangfold av tekster i ulike sjangre. Etter 10. trinn
skal de lese og skrive artikler, diskusjonsinnlegg,
formelle brev, noveller, fortellinger, dikt,
dramatekst og kåseri. I andre fag stilles det i
tillegg krav om at elevene skal kunne lese:
• diagrammer, tabeller, symbol og formler
(matematikk)
• aviser, brosjyrer, bruksanvisninger,
oppskrifter og nettekster (naturfag)
• globus og kart (samfunnsfag)
• arkitekttegninger (kunst og håndverk)
• noter (musikk)
68 Noen av våre samarbeidslærere har gode erfaringer med bruk av
programmet ”Audacity”
69 For bredere omtale av ulike tekster, se blant annet Roe, 2008 og
Skjelbred, 2006 . For omtale av ulike sjangrer, se ulike læreverk. Se
også Norsk Nettskole 2009/2010 , norsksidene for informasjon
om sjangrer