Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

LESELOS | 11
Individuelle observasjoner vil alltid være
påvirket av hva lærerne har vektlagt i
sin undervisning og av de tekstene som
brukes.
”Leselos” i bruk
Den oppmerksomheten læreplanverket
retter mot lesing som grunnleggende
ferdighet stiller nye krav til lærergruppen.
Det kan betraktes både som et løft og
et løfte. Noen oppfatter planverket som
et løft – nærmest et ork – fordi det stiller
krav som kan være krevende å honorere.
Andre oppfatter det som et løfte om at
leseundervisningen nå skal vektlegges
sterkere i flere fag og på flere trinn enn
tidligere. Veilederen og ”leselosdraftet”
er utviklet både for den som frykter
det tunge løftet, og for den som ser på
planverket som en lovnad om å løfte
kvaliteten i leseundervisningen. Ideen er
at materialet skal fungere som en støtte
både for undervisningsplanlegging
og for observasjoner i daglig og faglig
klasseromsarbeid. Det forutsetter
imidlertid at det legges til rette for
kompetanseutvikling knyttet til lesing
og leseutvikling. Skal materialet fungere må
lærergruppene vite både hva de skal se etter,
hvordan de skal tolke egne observasjoner og hva
de kan gjøre for å støtte elevenes utvikling på
sentrale områder. Erfaring fra utprøvingsperioden
tilsier at vellykket implementering og bruk
forutsetter at skolen/kommunen har en
plan for kompetanseutvikling 37 . En plan som
innebærer både kurs og skolevise samlinger
der lærergruppene samles regelmessig for å
gjennomgå og drøfte relevant faglitteratur –
eksempelvis kapitlene i veilederen og fra ”Lesing
er …”, rapportere og drøfte egne erfaringer
fra utprøving av nye strategier, reflektere over
og drøfte egne observasjoner og gi hverandre
utfordringer til neste samling:
I vinter har mellomtrinnsteamet på vår
skole vært samlet hver sjette uke i en
slags lesesirkelgruppe. Til hvert møte
skal vi ha lest et kapittel i ”Lesing er
…”.Samlingene har startet med drøfting av
dagens ”leselekse”. Videre har vi snakket
om våre egne erfaringer med de strategiene
som ble presentert på den kommunale
lesekurssamlingen, og til slutt har vi
utfordret hverandre til å prøve noen nytt som
så skal rapporteres på neste samling.
Den første samlingen var litt nølende. Noen
hadde ikke lest ”leksa”, andre hadde litt
dårlig samvittighet fordi de ikke hadde prøvd
ut noen av de nye strategiene. Etter hvert
har det gått seg til. Regelmessigheten, den
faste strukturen
på samtalene i lesegruppa og en viss grad
av forpliktende gruppepress har ført til at
gruppen alltid har noe faglig å diskutere. Vi
har erfart at samtalene har vært lærerike og
effektive. Dette har helt klart vært med på
å skape en delekultur på skolen vår.
Lærerlogg fra et prosjekt i utviklingsperioden
Implementering og innføring av ”Leselos” bør
foregå stegvis. En kan ikke gjøre alt på en gang.
Ta ett kapittel (ett område) om gangen. Gjør
som beskrevet i loggen fra utviklingsperioden.
Sett i gang en lesesirkelgruppe, bli enige
om hva dere vil prøve ut, og legg til rette
undervisningssituasjoner der dere kan:
• modellere nye strategier for elevene;
tenkemåter og verktøy for skriftlig og
muntlig arbeid
• gi elevene anledning til å prøve ut nye
ferdighetskomponenter, i nye situasjoner,
fag og sammenhenger, individuelt og/eller
i grupper
• drøfte hva dere skal se etter og i hvilke
situasjoner dere skal observere
37 Se for eksempel plan for kompetanseutvikling i Klepp kommune
Å observere er også en ferdighet som må
læres og øves. Ikke prøv å se etter alt på en
gang. Start med områder og komponenter