Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

LESELOS | 19
Espen gikk i 4. klasse. Han strevde
med lesing og skulle diagnostiseres
av spesialpedagog. Espen fikk en
kort tekst der alle setningene
startet med ”Eg ser ein …”. Han
leste første setning langsomt og
møysommelig, bokstav for bokstav.
Spesialpedagogen pekte på ordet
”ein” og sa: Så flott at du fikk med
deg alle bokstavene i det ordet, men
egentlig er det ikke noe som heter
e-i-n. Se på ordet en gang til, og
fortell meg hvilket ord du tror det er.
Ein, sa Espen, med rett uttale og
godt tilpasset trykk og tonefall. På
spørsmål om hvordan han klarte det,
svarte han kjapt: Første gang sa du
jeg skulle lese det – da blei det e-i-n.
Andre gangen sa du jeg skulle se på
det, og da ser jeg jo at det står /ein/.
Hverdagsfortelling fra en spesialpedagog
Espen i hverdagsfortellingen klarte i første
omgang ikke å lese ”ein”, men gjenkjente ordet
når han ble bedt om det. Hans problem var at han
trodde lesing handler om møysommelig arbeid
med enkeltbokstaver, ikke om å kjenne igjen ord
som meningsbærende i eget språk. Han trengte å
lære nye tenke- og lesemåter. Når han lærte det,
gikk alt så mye bedre.
Elevene må lære ulike lesemåter, få anledning
til å prøve dem ut og den veiledningen som er
nødvendig for å justere egne valg/lesevaner. De
må også få anledning til å drøfte erfaringene
sine i læresamtaler og skrive om dem i egne
læringslogger. Slik vil de gradvis utvikle
strategiske ferdigheter på målrettingsområdet.
Skumlesing/skimming 44 trenes når en gjør
elevene oppmerksomme på meningsbærende
enheter i teksten, overskrifter, enkeltord,
setningsdeler, første setning i avsnittene osv. Det
44 Ordet skimming brukes gjerne når det er snakk om lesing av
nettekster, se for eksempel Bundsgaard, 2009
er smart å legge treningen til intensive perioder
der elevene får anledning til å skumlese i flere fag
og i ulike tekster.
Letelesing brukes når en skal finne eksakte
opplysninger i teksten. En trener på denne
lesemåten når en gir oppgaver knyttet til detaljer
i teksten for eksempel: Denne teksten handler om oljefylket
Rogaland. Kan dere finne ut hvor i teksten dere kan lese om de fire
områdene dette fylket er delt opp i, hvor det står om jordbruk, om
oljeindustrien og om hvordan Rogaland fikk navnet sitt?
Nærlesing vil si å lese og bearbeide teksten
på ulike måter for å lære. Alle områder av
”leselosdraftet” handler nettopp om å lære
elevene nærlesing. Flere steder i veilederen
beskrives aktuelle og hensiktsmessige strategier.
Lineær lesing trenes når elevene får tid og
anledning til å konsentrere seg om lengre
tekstbolker. Det forutsetter imidlertid at hele
elevgruppen har tilgang til tekster som kan
inspirere og motivere 45 . Etter hvert som tekstene
blir lengre kreves det at elevene klare å holde
fokus over lengre tid. Å øve på lineær lesing
vil også bidra til å utvikle oppmerksomhet og
konsentrasjon.
Ikke-lineær lesing trenes gjerne ved å lese
nettekster, men også læreboktekster kan benyttes
for å lære elevene å skape sammenheng i
sammensatte eller multimodale tekster. Elevene
må lære å utnytte informasjon fra bilder, grafer,
tabeller, illustrasjoner, lydfiler osv. og gå opp
egen ”lesesti” gjennom nettekster så vel som
læreboktekster. Spesielt ved lesing av nettekst
er det viktig å gjøre dem oppmerksomme på
betydningen av å vurdere tekstens relevans i
forhold til læringsmål. Uten klare læringsmål kan
de lett gå seg vill i det enorme tekstmylderet som
finnes. Elevene må lære strategier for å finne fram
i ulike fagtekster og vurdere egen lesing: Hvilken
informasjon var jeg på jakt etter? Hva gjorde jeg? Hva fungerte? Hva
fungerte ikke? Hvorfor?
45 Ideer til tekster som kan inspirere til lesing på ulike trinn kan
en eksempelvis finne i ”Bok i Bruk”-serien fra Lesesenteret, se
også Helgevold og Hoel, 2005