Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

LESELOS | 39
som gjentatte ganger nøler ved og/eller feilleser
lange, konsonantrike og lavfrekvente ord, bør en
imidlertid spørre seg selv (og de aktuelle elevene)
hva dette kan skyldes; er ordene ukjente eller
har han/hun usikre kodingsferdigheter? Det må
her understrekes at ferdigheter som synes godt
etablerte når tekstene er relativt enkle, kan bryte
sammen i møtet med mer krevende tekster.
Elever som hadde trygge kodingsferdigheter etter
2. årstrinn vil ikke nødvendigvis opprettholde
disse gjennom hele skoleløpet. Derfor må denne
rubrikken fylles på hvert årstrinn.
De fleste bruker lengre tid på å lese en faktatekst
med mange fremmedord enn de bruker på å lese
triviallitteratur og tabloidaviser. Lesetempo må
derfor alltid vurderes i forhold til tekst og formålet
med lesingen. Et sentralt mål for undervisningen
må være å gjøre elevene i stand til å velge både
tempo og lesemåte . .
Utvikle ferdighet: Leser med flyt
Leser med flyt
Det er både vanlig og naturlig at uerfarne
lesere retter mye av oppmerksomheten sin mot
enkeltord i en tekst. De må imidlertid også lære
at ordene inngår i språklige og meningsmessige
sammenhenger. Å lese med flyt og sammenheng
(jf kompetansemål for 4. årstrinn) innebærer blant
annet at leseren kan:
• plassere både trykk og tonefall på en måte
som viser at de kjenner betydningen av
enkeltord, meningsbærende uttrykk og
setninger
• utnytte informasjon fra komma, punktum,
utrops-, spørre- og anførselstegn
• variere stemmen for å framheve sentrale
poenger
• vurdere hvor det er naturlig å legge inn
pauser
Å lese med flyt og sammenheng forutsetter at
leseren er i stand til å lese med et tempo som
etablerer sammenheng, og at de kan variere
hastighet for å synliggjøre/skape stemning,
spenning og gi liv til teksten. Lesetempo er i
seg selv en relativt svak indikator på etablert
ferdighetsnivå: En tekst som oppfattes som
uinteressant leses ofte raskt og unøyaktig, mens
vi gjerne dveler mer ved tekster som opprører og
betar oss. Leser vi noe spennende vil mange av
oss lese veldig fort for å finne ut hva som skjer.
Alt som tidligere er sagt om utvikling av sikre
ordlesingsferdigheter vil selvfølgelig påvirke
leseflyt. Likevel kan en ikke forvente at elevene
leser flytende hvis de ikke vet hvordan det høres
ut. Derfor er høytlesing – også av fagtekst – et
nyttig tiltak. Slik kan læreren (og ev. andre lesere)
eksempelvis vise hvordan faglige poenger
skapes og framheves ved hjelp av intonasjon,
stemmebruk og lesefart. For å støtte utviklingen
av denne komponenten bør en også invitere
elevgruppen til samtaler om hva som er
karakteristisk for leseflyt. En kan eksempelvis
trekke paralleller mellom lesing og muntlig
tale, snakke om hvordan tegnsetting og layout
påvirker måten teksten leses på og hvordan/
hvorfor innholdet i teksten påvirker både fart og
flyt 63 . Korlesing og repetert lesing vil også gi god
støtte til utvikling av denne komponenten 64 .
Når målet er å utvikle leseflyt stilles det spesielle
krav til valg av tekst. Tekstenes vanskegrad bør
ligge innenfor elevenes utviklingssone – dvs. at
ca 85 – 90 % av teksten skal kunne leses sikkert
og med god flyt. Er tekstene for krevende kan det
skape frustrasjon, er den for enkel kan utviklingen
stagnere 65 . Informasjon om hvorvidt en tekst
er enkel eller krevende, får en lettest og best
gjennom observasjoner. Slik understrekes igjen
den uløselige sammenhengen mellom tiltak og
observasjoner.
63 Se komponenten ”Å vurdere innhold og form” fra området
”Leseforståelse”
64 For omtale av prinsipper og oppgaver til repetert lesing
vises det til Klinkenberg, 2005, Gilje, F. og Haugland, samt til div.
treningsprogram for pc
65 Dette drøftes blant annet i New Zealand Ministry of Education,
2003, se og Frost, 2003