Leselos - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

| 25
3 Førforståelse
Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis
slumrer i din vitens morgendemring
Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap
Med førforståelse menes den innsikt lesere har
når de møter en tekst. For å konstruere mening i
tekst må en utnytte kunnskap om en selv og livet
generelt, om ord, setningsstruktur og sjangre og
om egen lesing. Betydningen av å utnytte egne
bakgrunnskunnskaper og erfaringer før lesing
er vel dokumentert 47 . Jo mer en tar med seg inn
i teksten, jo mer vil en kunne hente ut av den.
Gode lesere sammenholder ny informasjon med
det de allerede kjenner og utnytter dette til å
stille spørsmål som: Hva kommer dette til å handle om?
Kan jeg noe om dette fra før? Gjennom slike antakelser
(førlesingshypoteser eller slutninger) gjør leseren
seg parat til å møte teksten. Mens en leser blir
førlesingshypotesene bekreftet, utvidet eller
endret. Nei, dette handler ikke om det jeg trodde, det handler
jo om … eller Å, ja, det var jo det jeg visste… Etter lesing
må antakelser/hypoteser fra førlesingsfasen
sammenholdes med de erfaringene/den
kunnskap en har fått gjennom lesing. Det en
lærte av å lese et tekstavsnitt en dag, er kunnskap
som gir førforståelse til lesing av morgendagens
tekst. Slik griper lesefasene og leseprosessene
inn i hverandre. Aktiviteter i førlesefasen virker
som døråpner for teksten, for utvikling av ny
faglig innsikt og kan både skape og opprettholde
positive holdninger til lesing. Men mange
elever – kanskje flere enn en gjerne tror - trenger
undervisning, veiledning og mye støtte for å lære
både hva de kan gjøre og for å reflektere over
arbeidet i førlesingsfasen.
Å foregripe er et begrep kjent fra resiprok
undervisning 48 . Begrepet gir assosiasjoner til
andre uttrykk som å predikere, lage hypoteser,
gjøre antakelser, trekke slutninger eller spå.
For å foregripe innholdet i en tekst må elevene
settes på sporet av hva den handler om. Omslag
og vaskeseddel, illustrasjoner og overskrifter
gir hint om hvilke temaer som berøres i
teksten. De fungerer som støttende stillas for
foregripelsesprosessen. Elevene må lære å utnytte
den informasjonen som ligger i kontekstuelle
holdepunkter, ikke bare før, men også under
og etter lesing. Systematisk undervisning og
veiledning på dette området vil lette elevenes
møte med teksten og støtte dem spesielt når de
skal lese for å lære.
I alle fag og på alle trinn arbeider erfarne lærere
aktivt og målrettet med det som i gammel
didaktisk faglitteratur gjerne ble kalt ”aktiviteter
i motiveringsfasen”. Nye tema innføres ved
hjelp av musikk, bilder, film, skjønnlitteratur
mm. Slike pedagogiske prinsipper, både må og
kan overføres til arbeid med tekster i ulike fag.
Spesielt ved lesing av fagtekster er det svært
hensiktsmessig å bruke mye tid for å lede elevene
inn i teksten.
47 For oversikt, se blant annet Bråten, 2007; Roe, 2008
48 Se for eksempel Andreassen, 2006