IS-2167

SAMMENDRAG
Helsedirektoratet fikk i sitt tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2012 et
oppdrag om å videreføre arbeidet med samfunnsøkonomiske beregninger om effekt av ulike
tiltak for økt fysisk aktivitet og legge frem en sammenfatning av status for kunnskapsgrunnlaget
om fysisk aktivitet, omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Oppdraget skulle være et bidrag til
videre nasjonal satsing på fysisk aktivitet. Dokument er en sammenfatning av dette arbeidet.
Tekstboks 1. Oppsummering av sentrale innsatsområder.
Verdens helseorganisasjon fremhever behovet for et paradigmeskifte i tenkningen om fysisk aktivitet, og
at en bred samfunnsmessig tilnærming er avgjørende. Vi oppfatter at «paradigmeskifte» i denne
sammenhengen betyr at hensynet til kroppens behov for å være i bevegelse må bli et premiss for
samfunnsutviklingen, og ikke løsninger som bidrar til utilsiktet helsemessig ugunstig lav aktivitet.
Internasjonalt anbefales det at arbeidet med å snu denne samfunnsutviklingen – som antas å ha skjedd
med de beste hensikter – må planlegges, systematiseres, prioriteres og koordineres på tvers av sektorer
og nivåer fra nasjonalt hold.
Norge har vedtatt folkehelsepolitikken i lys av dagens utfordringsbilde, både gjennom ny lovgivning, nye
planer og strategier, og hvor fysisk aktivitet er ett sentralt gjennomgående tema. Flere sektorer har i
tillegg, og oftest i samarbeid med blant annet helsemyndighetene, nylig utarbeidet egne planer, strategier
og satsinger av stor relevans for fysisk aktivitet, for eksempel ny friluftsstrategi, ny gåstrategi – og revidert
sykkelstrategi, ny idrettsmelding og nytt Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Dette
oppfattes svært positivt.
På bakgrunn av dette mener Helsedirektoratet at de viktigste innsatsområdene for å fremme fysisk
aktivitet og begrense stillesitting i Norge nå, er:
I) Fastsette nasjonale mål for fysisk aktivitet. Revidere anbefalingene om fysisk aktivitet, herunder å
vurdere å utvikle anbefalinger om stillesitting. Utvikle normer og standarder for et forsvarlig
aktivitetsvennlig samfunn.
II) Følge opp den tverrsektorielle innsatsen gjennom etablerte strukturer basert på helsemyndighetenes,
og andre sektorers vedtatte politikk av relevans for fysisk aktivitet. Forsterke satsingen i sektorer som i
mindre grad har systematisert arbeidet med fysisk aktivitet, og som anses å ha potensial for dette, for
eksempel innenfor arbeidslivet og NAV.
III) Styrke helse- og omsorgstjenestens arbeid med å ta i bruk fysisk aktivitet i forebygging, behandling og
rehabilitering og som helsefremmende aktivitet.
11