IS-2167

Programmet treffer ikke der midlene kan ha størst effekt.
Det når ikke riktig målgruppe, det vil si de barn og ungdommer som tradisjonelt slutter
eller ikke begynner – derimot har programmet bidratt til å beholde medlemmer man
allerede har
Det utvikler ikke den ordinære virksomheten med tanke på å løse de utfordringer og
hindre man støter på ved deltagelse
5.5 Treningssenterbransjen og andre treningstilbud
Mulighetene til å betale og delta på treningstilbud utenfor idretten er mange. Økt oppslutning
om de privat drevne tilbudene peker på at den enkelte i større utstrekning enn i
medlemsbaserte kollektive organisasjoner selv kan definere graden av sosial involvering og
forpliktelse. 446 Det finnes mange aktører i det som ofte omtales som treningsbransjen, det
gjelder større og mindre private treningssentre, sentre i helsetjenesten herunder private
bedrifter og frisklivssentraler, ikke-fortjenestebaserte sentre herunder skoler og sentre drevne
av frivilligheten, bedriftsbaserte treningssentre, personlige trenere herunder mindre bedrifter. Et
voksende marked er de mindre aktørene som har spesialiserende tilbud, hvor enkelte aktører
har et nisjemarked. 447 På dette nevnte nisjemarkedet finnes det lite dokumentasjon om omfang.
Det noe uoversiktlige markedet kan være en av grunnene. I dette avsnitt omtales først
treningssenterbransjen og deretter andre tilbud.
5.5.1 Treningssenterbransjen
Trenden er at stadig flere i Norge betaler for å drive mosjon og fysisk aktivitet. 448
Kjededannelser har ført til etablering av en rekke nye private helsestudioer som hovedsakelig er
lokalisert i byer og større tettsteder. Treningssenterkjedene er et utrykk for de globaliserende
trendene og organiseringsformer innenfor bredde- og mosjonsaktiviteter. Bransjen henter i stor
grad inspirasjon, image og valg av aktiviteter fra USA.
Det finnes begrenset med norsk forskning om bruk og tilrettelegging av treningssentre. I følge
Virke 449 er det vanskelig å anslå omfanget av bransjen, da det ikke foreligger noen helhetlig
statistikk på området. 4 1. januar 2013 var det 775 aktive treningssentre per 1. januar 2013 som
enten var personlige foretak, personlig næringsdrivende eller private aksjeselskaper. 450 Virke
hadde registrert 846 treningsentre høsten 2013. 451 Et enkelt søk i telefonkatalogen gir over drøyt
2150 treff på ordet «trening» 452 . Det viser til mangfoldet av aktører på markedet.
4 Treningssentre har en egen kategori i SSB’s standard for næringsgruppering (SN2007), men sentre kan også
finnes under andre kategorier. Disse kategoriene er for eksempel kroppspleie og fysisk velvære,
dagsentre/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede, drift av idrettsanlegg, alminnelige somatiske
sykehus, rehabilitering og opptreningsinstitusjoner, fysioterapitjeneste og annen forebyggende helsetjeneste. I
tillegg er det treningssentre ved høgskoler og universiteter.
69