IS-2167

9.3 Vedlegg 3 Eksempler om velferdsgevinst
I det følgende vil det skisseres fem regneeksempler om velferdsgevinsten av økt fysisk aktivitet.
Eksemplene gjelder ved transport, trening og ved innføring av mer kroppsøving i skolen.
Eksempel 1. Potensiell helsegevinst ved aktiv transport
Det er brukt faktiske tall for sykling som transportaktivitet for å anslå den isolerte helseeffekten
av sykling. Det er altså ikke tatt hensyn til annen fysisk aktivitet som for eksempel gange eller
trening. Dersom for eksempel de som ikke sykler om vinteren går i stedet, vil de kunne få minst
like stor helsegevinst hvis reiselengden er tilnærmet lik.
Hvis en tar utgangspunkt i en «gjennomsnittssyklist», beregnes den å sykle 3 km per dag, i
gjennomsnitt 12 minutters aktivitet per dag. Det er under halvparten av det som er anbefalt.
Når det gjelder aktivitetsnivået i befolkingen tar vi utgangspunkt i kunnskap om befolkningens
faktiske aktivitetsnivå. Dette tilsier at 20 prosent er inaktive, 60 prosent er delvis aktive og 20
prosent er aktive i den grad at de tilfredsstiller myndighetenes anbefaling. Hvis vi videre antar at
aktiv transport (gange eller sykling) brukes på de reisene der distansen (og forholdene for øvrig)
tillater det, og at dette medfører at andelen som er inaktive og andelen som er delvis aktive
kommer opp et nivå av fysisk aktivitet som tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger, da kan vi
få anslått størrelsen på en potensiell helsegevinst. Dette vil være et anslag basert på at alle da
blir aktive og kan oppnå 8 QALYs over et livsløp (sammenlignet med å være fysisk inaktiv eller
delvis aktiv), men det vil fortsatt være et konservativt anslag med henhold til størrelsen på
helsegevinsten og med henhold til at det er mulig å øke helsegevinsten ved høyere
aktivitetsnivåer.
Basert på tabell 8, vil de 20 prosent som er inaktive kunne oppnå 8 QALYs over et livsløp eller
anslagsvis 0,1 QALYs i gjennomsnitt per år hvis de øker aktivitetsnivået til aktiv. Beregnet levetid
i et livsløp er 80 år. Tilsvarende vil de 60% som er delvis aktive kunne oppnå 4 QALYs over et
livsløp eller 0,05 QALYs per år hvis de blir aktive. Til sammen vil det da for en by med 10.000
innbyggere oppnås 0,1*2000 (20 %)=200 QALY/år for de som i utgangspunktet var inaktive og
0,05*6000 (60 %)=300 QALY/år for de som i utgangspunktet var delvis aktive. Samlet potensiell
velferdsgevinst på 500 QALYs per år.
Den potensielle velferdsmessige økonomiske verdien av disse 500 QALY per år kan da anslås til
294 millioner kroner per år.
Eksempel 2. Potensielle helsegevinster ved daglig gange
I eksempel 1 over, aktiv transport, er gange nevnt på lik linje med sykling. Gange er den fysiske
aktivitet flest nordmenn rapporterer at de utfører. Ved reiser til jobb, skole eller ærend i
nærmiljøet der avstanden er under 2 km vil gange kunne være et naturlig alternativ for mange.
Undersøkelser viser at under 50 % av befolkningen går minst 10 minutter per dag. 560 Men
hvilken helsegevinst gir en slik gangaktivitet på 10–15 minutter per dag Dette er selvsagt
95