IS-2167

Recommendations

Info

I den forbindelse er det utformet 18 veiledende råd og 41 forslag til innsatsområder om hva som må til for god tilrettelegging av fysisk aktivitet i de ulike sektorene. Tilretteleggingen av fysisk aktivitet må koordineres på tvers av sektorer og interessenter. Det anbefales å etablere en koordineringsgruppe for å mobilisere ressurser, koordinere innsatser og følge opp strategier og tiltak, og generelt være ansvarlige for utvikling og oppfølging av arbeidet. 40 Ikke smittsomme sykdommer Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer med 25 % innen 2025. Norge ga tilslutning til denne globale målsetningen. 41 WHO har definert ikke-smittsomme sykdommer i denne sammenheng som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes; og de felles underliggende risikofaktorer som bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Helsedirektoratet fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å nedsette en ekspertgruppe for å utarbeide grunnlagsinformasjon for en nasjonal oppfølging av WHOs målsetning, i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Ekspertgruppen har foreslått følgende tiltak for videre oppfølging i Norge: 1. Økt bevissthet/kommunikasjon om fysisk aktivitet 2. En times fysisk aktivitet per dag i hele grunnskolen og videregående skole 3. Tiltak rettet mot arbeidsplass 4. Kommunesatsinger 5. Aktiv transport og arealplanlegging Den utarbeidede norske NCD-strategien har følgende mål for fysisk aktivitet: 42 • øke andelen unge, voksne og eldre som følger de nasjonale anbefalingene • tilrettelegge muligheten for fysisk aktivitet og en aktiv livsstil • øke befolkningens kjennskap til de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet • øke befolkningens kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for å fremme livskvalitet og helse, og for forebygging av sykdom Viktige tiltak som trekkes frem er blant annet: gjennomføre en informasjonskampanje for fysisk aktivitet i 2014 samarbeide om gjennomføringen av Miljøverndepartementets friluftslivsstrategi vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag arbeide for miljø- og helsevennlig transport blant annet ved gjennomføring av Nasjonal transportplan 2014-2023, Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi videreføre tiltak for økt fysisk aktivitet og aktivitetsfremmende bo- og nærmiljøer, blant annet gjennom ulike tilskuddsordninger til kommunene og til frivillig sektor stimulere til etablering av flere frisklivssentraler og tilsvarende tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 21
styrke spesialisthelsetjenestens arbeid med forebygging av kjente risikofaktorer – som for eksempel fysisk inaktivitet Erfaringer fra noen land USA I 2010 ble den amerikanske National Physical Activity plan lansert. Planen har som mål å øke fysisk aktivitetsnivået. Fysisk inaktivitet sees som et viktig målområde i folkehelsearbeidet, men inaktivitet er ikke inkludert i planens hovedmål. Handlingsplanen er lagt opp til innsats i åtte sektorer og på tvers av sektorene. 1) folkehelse, 2) helsetjenesten, 3) utdanning, 4) transport, nærmiljø og utforming av samfunnet, 5) park, rekreasjon, fitness og idrett, 6) arbeidsliv og industri, 7) frivillige og ideelle organisasjoner og 8) massemedia. Arbeidet skal; være kunnskapsbasert, ta hensyn til sosiale helseforskjeller, ivareta lokale, regionale og nasjonale perspektiver, ta utgangspunkt i en økologisk modell. Det er sentralt at arbeidet oppdateres med ny kunnskap underveis. Horisontal forankring i sektorene kombineres med forankring vertikalt. For å få gjennomslag for arbeidet innenfor de ulike sektorene er det definert fem ulike strategier. 1) Forankring av arbeidet i grasrota for å følge opp, 2) Etablere et nasjonalt utdanningsprogram for å undervise befolkningen, 3) Spre effektive tiltak, program og politikk for økt aktivitet, 4) Etablere et nasjonalt ressurssenter for å spre effektive verktøy som promoterer fysisk aktivitet. 5) Etablere et ressurssenter for politikkutforming og forskning på tvers av sektorene i handlingsplanen. Innenfor hver enkelt strategi i de ulike sektorene er det lagt opp til en rekke tiltak for å styrke tilretteleggingen. Mange av tiltakene går ut på blant annet å bygge kapasitet og styrke infrastrukturen, etablere finansieringsordninger for tiltak, etablere finansieringsordninger i helsetjenesten for diagnoser som har sammenhenger med inaktivitet eller fysisk aktivitet. Videre å etablere et fordelaktig skattesystem, styrke utdanningskapasiteten og kunnskapen i de ulike sektorene og profesjonene. Øke forståelse, tilrettelegging og kompetanse i skole og barnehage. Tverrsektorielt partnerskapsarbeid og etablering av nettverk samt å oppmuntre helseorganisasjoner til å fremme fysisk aktivitet er andre prioriterte områder. 43 Australia En analyse av flere lands arbeid med økt fysisk aktivitet hevder at Australia i likhet med andre land har gjennomført en inkonsistent politikk for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. 44 Byplanlegging og tilrettelegging for gåing og sykling, 45 fysisk aktivitet på resept, 46 fysisk aktivitet for eldre er noen prioriterte områder i Australia 47 . University of Western Australia har etablert et ressurssenter for bygget miljø og helse, Centre for the Built Environment and Health. Sentret kan ses som et eksempel på kapasitetsbygging. En type tiltak som det blant annet foreslås i den amerikanske handlingsplanen som er nevnt ovenfor. Sammen med Canada og Finland er Australia et av de landene som har kommet med anbefalinger om å redusere fysisk inaktivitet blant barn og unge (tabell 2). 22
Page 1 and 2: Rapport IS-2167 Kunnskapsgrunnlag f
Page 3 and 4: FORORD Helsedirektoratet legger med
Page 5 and 6: INNHOLD 2.1.2 Fysisk aktivitet og l
Page 7 and 8: INNHOLD 7.1 Potensial 83 8. ANBEFAL
Page 9 and 10: INNLEDNING Figur 1. Faktorer som p
Page 11 and 12: INNLEDNING Helsedirektoratet vil ta
Page 13 and 14: SAMMENDRAG Fysisk aktivitet har de
Page 15 and 16: SAMMENDRAG mosjon. Det er en tenden
Page 17 and 18: 1. POLITIKKUTFORMING FOR FYSISK AKT
Page 19 and 20: Annet regelverk av relevans for fys
Page 21: Tabell 1. Forventede viktige innsat
Page 25 and 26: 2. FYSISK AKTIVITET, INAKTIVITET OG
Page 27 and 28: Personer over 65 år og med nedsatt
Page 29 and 30: 3. FYSISK AKTIVITETSNIVÅ OG STILLE
Page 31 and 32: åringene. Kartleggingen med aktivi
Page 33 and 34: Prosent måned i 2001. Blant elever
Page 35 and 36: 3.1.4 De mest populære aktiviteten
Page 37 and 38: 3.2 Stillesitting Barn og unge HEVA
Page 39 and 40: 4. SAMFUNNSØKONOMISKE BEREGNINGER
Page 41 and 42: 4.2 Vunnede kvalitetsjusterte leve
Page 43 and 44: Tabell 11. Vunnede kvalitetsjustert
Page 45 and 46: 5. TILRETTELEGGING 5.1 Helhetlig lo
Page 47 and 48: I følge WHO gir bedre tilrettelegg
Page 49 and 50: En norsk oversiktsartikkel av Limst
Page 51 and 52: mer tradisjonelle utemiljøer. Det
Page 53 and 54: Det er generelt lite forskning omkr
Page 55 and 56: 5.1.4 Faktorer i nærmiljøet som f
Page 57 and 58: Norsk arbeidsmiljølov har blant an
Page 59 and 60: systematiske helse-, miljø- og sik
Page 61 and 62: 5.3.3 Allemannsretten Allemannsrett
Page 63 and 64: Overvekten av menn ser ut til å ko
Page 65 and 66: Mer enn to tredjedeler av voksne ov
Page 67 and 68: studier» har tatt hensyn til de ul
Page 69 and 70: foreninger for eldreidrett under na
Page 71 and 72: Lavprissentrene ekspanderer mest, o
Page 73 and 74:
Det blir mer og mer populært for b
Page 75 and 76:
foreldre, samt gravide. KOSTRA-rapp
Page 77 and 78:
2,5 år er vunne leveår og et år
Page 79 and 80:
aktivitetstilbud. 525 «Fritid med
Page 81 and 82:
kommunale lærings- og mestringssen
Page 83 and 84:
Et titalls land har høyere forvent
Page 85 and 86:
og skolehverdagen. Eiere av barneha
Page 87 and 88:
og vedlikeholdes gjennom både grun
Page 89 and 90:
8. ANBEFALINGER I lys av dette mene
Page 91 and 92:
9.1 Vedlegg 1 Eksempler på lover o
Page 93 and 94:
9.2 Vedlegg 2 Stortingsmeldinger Te
Page 95 and 96:
for at alle som ønsker det skal ha
Page 97 and 98:
avhengig av intensiteten og fysisk
Page 99 and 100:
) Som tabell 8 viser vil de som er
Page 101 and 102:
20 Informasjonen er hentet fra St.m
Page 103 and 104:
concentration in children- results
Page 105 and 106:
117 Helsedirektoratet (2009). Fysis
Page 107 and 108:
170 Oldridge NB. Economic burden of
Page 109 and 110:
219 Fasting, Merete Lund (2012) “
Page 111 and 112:
264 Stratton, G. & Mullan, E. 2005.
Page 113 and 114:
316 Arbeids- og sosialdepartementet
Page 115 and 116:
376 Rapport om friluftsliv for menn
Page 117 and 118:
431 Helsedirektoratet (2009) Fysisk
Page 119 and 120:
491 Bringedal B, Aasland OG. Legers
Page 121 and 122:
544 Breckon JD, Johnston LH & Hutch
show all

IS-2167

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?