IS-2167

4. SAMFUNNSØKONOMISKE
BEREGNINGER
170 171 172 173
Det er gjort en rekke beregninger på samfunnsgevinsten ved økt fysisk aktivitet.
Resultatene varierer avhengig av definisjon av fysisk aktivitet, metode, beregninger,
forutsetninger, mengde fysisk aktivitet, intensitet, målgruppe, kostnader, verdisetting av leveår,
helsesystem osv.
Velferdsgevinsten består av flere leveår og økt livskvalitet. En befolkning med god helse
innebærer at befolkningen har flere friske leveår uten økning i helse- og omsorgsutgiftene og
mulighet for flere år i produktivt arbeid. Produksjonsgevinsten kommer i tillegg. Verdien av flere
friske leveår er større enn kostnaden ved pensjon. Velferdsgevinsten av fysisk aktivitet er
relatert til blant annet utgangspunktet i fysisk aktivitetsnivå, effekten av tiltaket, helsegevinsten,
mengden fysisk aktivitet og hvor stor del av befolkingen som endrer adferd. Et kvalitetsjustert
leveår (QALY) er gitt en økonomisk verdi på 588 000 kr i sektorovergripende
samfunnsøkonomiske analyser. 174
4.1 Vunnede kvalitetsjusterte leveår ved økt fysisk aktivitet
Av tabell 8 ser vi at det er velferdsgevinst når aktivitetsnivået økes fra inaktiv til delvis aktiv. I et
livsløpsperspektiv er det beregnet at en inaktiv person kan spare drøyt åtte kvalitetsjusterte
leveår gjennom å øke sitt fysiske aktivitetsnivå fra inaktiv til aktiv. Hvis aktivitetsnivået økes
ytterligere, vil gevinsten kunne dobles til 16 kvalitetsjusterte leveår. 175 Antall vunnede
kvalitetsjusterte leveår endres med økt alder.
Eksempelvis er den potensielle velferdsgevinsten omtrent 8 kvalitetsjusterte leveår, hvis en 20
åring øker fra inaktiv til aktiv, tre kvalitetsjusterte leveår for en 60-åring og nærmere to
kvalitetsjusterte leveår hvis en 80-åring øker aktivitetsnivået tilsvarende.
38