IS-2167

I følge WHO gir bedre tilrettelegging for gående og syklende økt gåing og sykling, og bedre
helse. 198 Kollektivtransportsystemet er også sentralt, da reisen oftest begynner og avsluttes med
fysisk aktivitet i form av gåing eller sykling. 199 De faktorene som har vist seg å ha størst
betydning for høy andel sykling, er forskjell i reisetid mellom bil og sykkel, nivå på
parkeringsavgifter for bil, kollektivandel, utbyggingsmønster (tetthet), topografi, klima og
befolkningssammensetning (alder, religion, sivilstatus og arbeidsforhold). 200 Virkemidler som
redusert vegkapasitet, en restriktiv parkeringspolitikk i byene, hastighetsdempende tiltak,
vegprising, rushtidsprising, bevisst utvikling av utbyggingsmønsteret er eksempler på andre
aktivitetsfremmende tiltak. Utbyggingen av sykkelveier i Norge de siste 10 årene ser ikke ut til å
ha økt andelen som sykler totalt. 201 Erfaringene fra de store sykkellandene Danmark, Tyskland
og Nederland, men også fra norske pilotprosjekter, underbygger at utbygging av infrastrukturen
ikke er tilstrekkelig, men må forsterkes med bruk av andre virkemidler. 202
Intervensjoner for å få flere til å være aktive i hverdagen gjennom gåing og sykling fokuserer ofte
på informasjon, kampanjer og generell støtte, og er rettet mot spesielle målgrupper, for
eksempel ansatte på arbeidsplasser. Det er god evidens for at slike intervensjoner er effektive
med hensyn til å øke sykling, spesielt i den voksne befolkningen. 203 En litteraturgjennomgang av
intervensjoner som inkluderte gåing, gir tilsvarende konklusjoner. 204 Konklusjonen var at
intervensjoner som rettes mot folks behov, mot de minst aktive og mot dem som var motiverte
for forandring, kunne øke gange med 30–60 minutter i uken. Det vises til de nasjonale
strategiene for gåing og sykling, samt Nasjonal transportplan for nærmere informasjon om
tilrettelegging for aktiv transport.
Tekstboks 5. Eksempel på kommunal planleggingsmodell for aktivitetsvennlige lokalmiljøer.
I København resulterte tilrettelegging av sykkelstier og supplerende tiltak for økt sykling i
18–20 prosent mer sykling og 9–10 prosent mindre biltrafikk. Anlegging av sykkelbaner førte
til 5-7 % mer sykling, men uendret mengde biltrafikk. 205 I prosjektet «Odense - Danmarks
Nationale Cykelby», gjennomførte man en rekke tiltak som skulle gjøre sykling mer attraktivt.
Prosjektet har dokumentert at synliggjøring og forbedring av sykkelstier har ført til at flere går
fra passiv til aktiv transport. Trafikktellinger som korrigerte for eksterne faktorer har påvist
206 207 208
økning i bruk av sykkel på 20 prosent.
Det Svenske Folkhelseinstitutet har utviklet en modell der siktemålet er å sikre god infrastruktur
for fysisk aktivitet knyttet til naturområder, nærmiljø- og idrettsanlegg og lignende. 209 Modellen
kan også med fordel anvendes på andre typer målpunkter. Modellen bygger på de tre
overordnete dimensjonene, nærhet, tilgjengelighet og brukbarhet. Se figur 6 Oppfølging av
modellen krever utvikling av målbare faktorer, og et indikatorsystem.
46