IS-2167

Variasjon i lekemuligheter: Uteområdet må gi variasjon i lekemuligheter. Det må være plass til
ulike typer lek og for flere barnegrupper samtidig. Uteområdet må gi muligheter for barna til å
utfolde seg gjennom bevegelseslek: det må være muligheter for løpelek som «sisten», ulike
fangeleker og tradisjonsleker som slåball og gjemsel. Områder for klatring må ha både klatretrær
og klatresteiner. Det er fint om området også tilrettelegges for terrengsykling.
Utfordrende lekelandskap: Terreng og vegetasjon må gi utfordringer i leken og gi rom for fantasi.
Et utfordrende landskap er selvaktiviserende og tilbyr flere aktivitetsformer. Her er det trær til
klatring, buskas for gjemsel, skrenter til fjellklatring, sletter for tumling og bakker til sklier.
Muligheter for individualisering: Landskapet må gi muligheter for individuelle løsninger, slik at
både motorisk svake og motorisk sterke barn kan få utfordringer på sitt nivå. Her må det også
legges til rette for barn med funksjonsnedsettelser. Det vil si at det må finnes ulike
klatremuligheter, tumleplasser, områder for sykkel og rullestol, m.m.
Barnehage og skole
Barnehager og skoler er viktige arenaer for fysisk aktivitet generelt, og for kunne utjevne
aktivitetsvaner relatert til sosioøkonomiske forskjeller spesielt. En WHO-undersøkelse i flere land
viser store forskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i andelen som er i fysisk aktivitet blant
barn og unge. 231 Gjennom barnehagen når en et flertall av barn under skolepliktig alder, og i
grunnskolen når en alle barn i aldersgruppen 6–16 år. Skolefritidsordningen er en arena hvor
mange barn nås. I tillegg er videregående skole også en viktig arena for å nå ungdom i
aldersgruppen 16–19 år ettersom det absolutte flertall av ungdom tar videregående opplæring
etter fullført grunnskole. Barn tilbringer for eksempel cirka 2000 timer i skolegården i løpet av
de ti årene de går i grunnskolen. 232
Det er økende interesse for friluftsliv i barnehager og grunnskolens første del, men det ser ut til
å være en nedgang i friluftsaktiviteter og uteundervisning på ungdomstrinnet. Valgfaget Fysisk
aktivitet og helse er nylig innført i ungdomsskolen. 233 Fra og med høsten 2013 innføres enda et
nytt valgfag: Natur og miljø. I dette valgfaget skal elevene delta i aktiviteter knyttet til friluftsliv
som gir opplevelser, og som kan lære dem til å bruke naturen på en hensiktsmessig måte.
Uteskole og undervisning i naturen kan gi en god effekt i forhold til fysisk aktivitet, selv om fysisk
234 235
aktivitet ikke er hovedelementet i uteskolen.
Grahn og medarbeidere avdekket at i en naturbarnehage med mye plass og stor variasjon i
terreng og vegetasjon lekte barna flere fantasileker. Tempoet var roligere og konfliktene færre.
Barna var dessuten mindre syke, hadde bedre konsentrasjon, de var mer vare for lyder, mindre
rastløse og var bedre motorisk utviklet enn barn i en «striglet» bybarnehage med liten plass. 236
Resultatene underbygges av andre undersøkelser. 237 Barnehagebarn som oppholdt seg i en
barnehage med variert terreng og vegetasjon, utviklet bedre motoriske ferdigheter enn barn i
49