IS-2167

flerbrukshaller, men fant at det var kun i 20 % av kommunene det ble lagt til rette for bruk av
flerbrukshaller blant uorganisert og egenorganisert fysisk aktivitet og idrett. Videre ble det pekt
på manglende kommunale tilbud om bruk av flerbrukshaller blant funksjonshemmede.
Riksrevisjonen spør videre om friluftsanlegg er tilstrekkelig prioritert i tildelingen av spillemidler,
gitt at dette er anleggstyper som kan benyttes til aktiviteter som har bred og stor oppslutning i
befolkningen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om bruk av spillemidler er i overensstemmelse
med Stortingets forutsetninger om at statens støtte til idrett og fysisk aktivitet skal gi hele
befolkningen muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet. 402
Tilgang til mosjonsanlegg er viktig for å fremme en fysisk aktiv livsstil utover hverdagsaktivitet.
De anlegg som oppmuntrer til flere ulike former for fysisk aktivitet har gode forutsetninger for å
stimulere til møter mellom mennesker og grupper i samfunnet. Tradisjonelle idrettshaller skulle
med fordel kunne kompletteres med områder for individuell fysisk aktivitet og trening for å
engasjere flere grupper enn de som driver lagidretter. I tillegg er det behov for flere typer
nærmiljøanlegg for uorganiserte aktiviteter i områder der mennesker bor. Generelt har mange
idrettsanlegg begrenset tilgang og åpningstider, eller er helt avstengt for allmenheten. 403 Statens
støtte til den organiserte idretten utgjorde 1,64 milliarder kroner i 2013. 404
Totalt utgjør kommunale bidrag i Norge 55 % av støtte som gis til idrettsformål. 405 406 Den
danske modellen for tilskudd til idretten er mer desentralisert enn den norske ved at mer av den
offentlige støtten går gjennom lokale myndigheter. Den svenske modellen ligger et sted midt i
mellom den danske og norske modellen. 407
I 2011 kom det en rapport som skapte debatt rundt idretten. 408 Rapporten viste til at det er en
synkende andel i befolkningen som svarer at de trener regelmessig i tradisjonelle idrettsanlegg
som fotballanlegg, gymsaler og idrettshaller, i tillegg til at de fleste tradisjonelle idrettsgrener
domineres av unge, av menn og av den øverste sosiale klassen. Rapportene stilte videre
spørsmål ved om dagens utbygging av idrettsanlegg er hensiktsmessig for å nå de store
gruppene i befolkningen som har et lavt aktivitetsnivå, herunder en økende andel eldre og
grupper med lav inntekt og utdannelse. Rapporten fremhevet friluftsliv i skog og mark,
svømming, gymnastikk og dans som eksempler på aktiviteter som kan motvirke mannsdominans
og klasseperspektiv. Tilrettelegging av turstier, lysløyper og vekt- og styrkerom og andre tiltak
som kan fremme egenorganisert aktivitet burde prioriteres, herunder at en større del av
spillemidlene burde brukes til å finansiere spredning av anleggstyper som samsvarer med
aktivitetsprofiler for befolkningen både med hensyn til kjønn og alder. Det oppfattes at
forfatterne bak rapporten og mange i idretten er noe uenige om utfordringsbildet og
ressursbruken.
5.4.3 Deltagelse i og etbalering av treningsvaner
Deltagelse i fysisk aktivitet 409 og idrettsaktivitet i ung alder ser ut til å være viktig for
aktivitetsvaner senere i livet. 410 I en studie fra 2009 konkluderes det med at når man i «tracking
65