IS-2167

avhengig av intensiteten og fysisk form, men la oss anta at denne gangaktiviteten kan beskrives
som å ha et «opp mot moderat» intensitetsnivå og at den gir helseeffekt på en stor del av
befolkningen. Da kan den helsemessige verdien av 10–15 minutter daglig gange beregnes på
tilsvarende måte som for 12 minutters sykling i eksempel 1. Aktivitetens varighet er under
halvparten av det som er anbefalt, men er i motsetning til syklingen trolig mer jevnt fordelt over
året. Disse gående kan trolig (på grunn av gangturene alene) verken betegnes som aktiv eller
delvis aktiv. Men dersom en antar at 10–15 minutter daglig gange gir halvparten av
helsegevinsten til en person som er delvis aktiv, har en kanskje anslått riktig størrelsesorden på
helsegevinsten. Det vil si at helsegevinsten over et livsløp på 4 QALYs i tabell 8 halveres og
fordeles jevnt over en levetid på anslagsvis 80 år, blir det 0,025 QALYs per år. Dette er selvsagt
ikke et anslag som er uavhengig av hvilken aktivitet disse gående har i tillegg til gangaktiviteten.
Men som et anslag på helsegevinstenes størrelsesorden vil det likevel kunne fungere.
Hva vil så gevinsten være av:
a) å få flere til å gå 10–15 minutter per dag eller
b) å få de som daglig går 10–15 minutter til å øke sin daglige gangaktivitet
Svaret på spørsmål a) vil være avhengig av hvilket aktivitetsnivå en antar at de nye gående
starter på. Hvis de kan regnes som inaktive eller ikke tilstrekkelig aktive i henhold til
myndighetenes anbefalinger, vil de nye gående få tilsvarende helsegevinst som det som er
beregnet over. Altså cirka 0,025 QALYs per år.
På tilsvarende måte vil det å få de som allerede går 10–15 minutter per dag til for eksempel å
doble gangaktiviteten eller intensiteten tilsi at de kan doble helsegevinsten, gitt den lineære
sammenhengen som er antatt i rapporten. 561 Altså nye 0,025 QALYs per år.
Gitt at det er under 50 % av befolkningen som rapporterer at de går 10–15 minutter per dag, kan
det synes som om det er et stort potensial for bedret folkehelse gjennom økt gangaktivitet i et
livsløpsperspektiv. I anslagene på helsegevinst over er det lagt inn at intensitetsnivåene er nokså
moderat. Med utgangspunkt i en tenkt by på 10.000 innbyggere, der bare halvparten går 10-15
minutter per dag, vil den økte aktiviteten (a+b over) gi 0,025*10000 = 250 QALYs per år. Dersom
dette er et riktig bilde på den faktiske gangaktiviteten i befolkningen, bør en kanskje legge vekt
på å anbefale ikke bare mer gange, men også ”raskere gange” I forhold til det som er beregnet
over, er det i hvert fall betydelig helsegevinst å hente på å få opp intensiteten. Merk at
forutsettingene i beregningen er at 50 % går 10–15 minutter hver dag, det er ikke tatt hensyn til
annen aktivitet.
Dersom intensiteten og omfanget av gange blir på linje med myndighetenes anbefalinger om 30
minutter moderat fysisk aktivitet, vil helsegevinsten ved økt gange bli på samme nivå som
beregnet for aktiv transport i eksempel 2. Der tok vi som utgangspunkt at 20 prosent av
befolkningen er inaktive, 60 prosent er delvis aktive og 20 prosent er aktive i henhold til
anbefalingene. Dette ga da hele 500 QALYs per år i en by med 10.000 innbyggere. Og hvis en
96