IS-2167

ferdighetsutvikling samt holdnings- og atferdsendring. Et viktig trekk ved intervensjonene var at
de var integrert i skolens undervisnings- og handlingsplan. Lærerne som hadde ansvar for
undervisningen, hadde fagkompetanse i kroppsøving/fysisk aktivitet, og samarbeid med foreldre
var vektlagt. Det er også i norske skoler vist til økt fysisk aktivitetsnivå på skoler som har
forankret satsningen i skolens lokale planer. 247 Forskning viser at det er sannsynlig at en bred
satsing med flere tiltak samtidig kreves for å oppnå forandringer i hele gruppen av barn er
nødvendig. En oversikt over intervensjoner for å fremme fysisk aktivitet blant jenter, viser at
«brede» satsinger i skolen (inkludert i kroppsøvingsfaget), og der jenters behov og preferanser
står i sentrum, er mest vellykket. 248
Gode skolegårder som stimulerer til trivsel, motivasjon og læring, ser ut til å redusere mengden
vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. 249 En godt
utrustet skolegård med rom for positive aktiviteter er sentral i arbeidet for å redusere mobbing.
250
I 2009 ble det gjennomført en evaluering av prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen». 251
Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 2006, var det en nedgang i antall skoler som
hadde fysisk aktivitet som satsingsfelt i sine handlingsplaner, men en økning i antall skoler som
tilbød arealer for fysisk aktivitet i form av tilfluktsrom, trimrom og skiløyper. Den vanligste
formen for tilrettelegging av fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene var å organisere
aktivitetsdager og turneringer. Tid og økonomi brukes som begrunnelse fra skolene på
manglende satsing på fysisk aktivitet. Flere av skolene rapporterte at fysisk aktivitet førte til at
elevene var mer konsentrerte i undervisningen, og ingen rapporterte at tid til fysisk aktivitet i
løpet av skoledagen gikk ut over elevenes samlede læring. Rapporten konkluderer med at det
først og fremst er de fra før fysisk aktive og de om driver med organisert idrett som benytter
fritiden i videregående skole til trening, og at det er nødvendig å sette av tid i skolenes
undervisningsplaner for å få flere mere fysisk aktive.
Evalueringen av Helhetlig skoledag peker på at fysisk aktivitet er viktig og bidrar positivt inn i
skolehverdagen. Forsøksskolene som tilbyr aktiviteter for alle elevene i midttimen fokuserer på å
involvere hele skolen og derfor tilby fysisk aktivitet til alle som ønsker å delta. 252
Tekstboks 6. Erfaringer fra Trudvang skole.
Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har i sitt forskningsprosjekt satt fokus på
betydningen av daglig fysisk aktivitet på skolen for barn og unge. Gjennom en 2-årig studie av tiltak
blant 9-årige skolebarn i Sogndal vises at systematisk intervensjon med 60 minutters daglig fysisk
aktivitet har betydelig påvirkning på barnas fysiske form målt som maksimalt oksygenopptak.
Hovedresultatene i studien dokumenterer signifikante forskjeller i oksygenopptak (VO2peak) mellom
intervensjonsgruppe og kontrollgruppe i intervensjonsgruppens favør. Gunstige sammenhenger mellom
barnas kardio-respiratoriske fysiske form og risiko for hjertekarsykdom ble påvist. Tiltakene var vesentlig
gjennomført med moderat intensitet og hadde størst effekt på barn med lavere utgangsnivå av fysisk
form. 253
51