IS-2167

Recommendations

Info

2.2.1 Anbefalinger for stillesitting Norge har ingen anbefalinger relatert til stillesitting, men flere land har de seneste årene lansert anbefalinger for fysisk inaktivitet. Bakgrunnen for rådene er at man ser sammenheng mellom inaktivitet og motorisk utvikling, psykososial helse, kognitiv utvikling, ben- og skjeletthelse, risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og normal vekt. 98 Anbefalingene går på å redusere daglig tid til skjermbasert aktivitet og stillesitting generelt (tabell 2). Katzmarzyk og medarbeidere poengterer at leger, i tillegg til å gi anbefalinger om fysisk aktivitet, bør oppfordre pasienter til å redusere inaktivitet generelt og stillesitting spesielt. 99 Tabell 2. Kortversjonen av tre lands anbefalinger om daglig fysisk inaktivitet Land Anbefaling Finland • Barn og unge bør unngå å sitte over to timer i strekk 100 • Tiden foran tv eller pc bør begrenses til maksimalt 2 timer per dag Canada • 0-2 år, skjermbasert aktivitet frarådes 101 102 • 2-4 år, skjermbasert aktivitet minimeres til under en time per dag eller mindre • 5-18 år, skjermbaserte aktiviteter i fritiden til maksimalt to timer per dag • 5-18 år, redusere daglig tid til inaktiv transport, sittetid og innendørs aktivitet Australia 103 104 105 • 0-2 år, skal ikke bruke tid for å se tv eller andre elektroniske medier • 0-5 år, unntatt ved soving, skal de ikke sitte stille/holdes inaktive > 1 time per gang • 2-5 år, skal begrense tiden foran tv og andre elektroniske medier til < 1 time per dag • 5-12 år, skal bruke
3. FYS<strong>IS</strong>K AKTIVITETSNIVÅ OG STILLESITTING Fysisk aktivitet og stillesitting er komplekse atferder. Flere forhold påvirker det totale aktivitetsnivået i løpet av uken eller året; type aktivitet, lengden på aktiviteten, intensitetsnivå og hyppighet. Kontekst vil også ha betydning. Å registrere fysisk aktivitet Det dokumenterte aktivitetsnivået vil variere avhengig av hvilken metode som benyttes for registrering. Spørreskjemaundersøkelser eller intervju er historisk sett de vanligste metodene. Objektive metoder med bruk av akselerometer har blitt mer alminnelig det siste tiåret. I norske sammenhenger vises det at respondentene som svarer i spørreskjema eller intervju, i de aller fleste tilfeller, oppgir et høyere aktivitetsnivå og mindre stillesitting sammenlignet med registrering akselerometer. 106 Vi tror vi er mer aktive enn vi egentlig er. Flere norske undersøkelser har kartlagt fysisk aktivitet med aktivitetsmålere og spørreskjema samtidig. Kartlegging med akselerometer og spørreskjema i samme undersøkelse viser at resultatene avhenger av hvilke type spørreskjema som er brukt. Et skjema (IPAQ skjemaet) viser at 43 % av mennene og 32 % av kvinnene oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Når en ser til spørsmål som ofte er blitt brukt av Folkehelseinstituttet ved kartlegging av fysisk aktivitet, ser man i de samme undersøkelsene at 82 % svarer at de oppfyller anbefalingene. Sammenlignet med objektive målemetoder i samme studie viser spørreskjemadataene her at andelen som oppfyller anbefalingene er høyere, og at mennene er mer aktive enn kvinnene. Objektive målinger viser at det reelle bildet er motsatt: kun 20 % oppfyller anbefalingene og flere kvinner oppfyller anbefalingene. 107 Lignende erfaringer er gjort i forbindelse med Tromsøundersøkelsen. 108 Vi ser at spørreskjemaundersøkelser i stor grad kan gi et feil bilde av totalt aktivitetsnivå, og kjønnsforskjeller. Dette vil kunne få konsekvenser for prioritering av tilrettelegging for økt fysisk aktivitet, herunder tilrettelegging relatert til kjønn. Elektronisk registrering av fysisk aktivitet i parker, på gang- og sykkelveier/stier (Sykkelmålere, EcoCounter), er andre metoder å registrere fysisk aktivitet på for se endringer i adferd etter iverksatte tiltak. 109 28
Page 1 and 2: Rapport IS-2167 Kunnskapsgrunnlag f
Page 3 and 4: FORORD Helsedirektoratet legger med
Page 5 and 6: INNHOLD 2.1.2 Fysisk aktivitet og l
Page 7 and 8: INNHOLD 7.1 Potensial 83 8. ANBEFAL
Page 9 and 10: INNLEDNING Figur 1. Faktorer som p
Page 11 and 12: INNLEDNING Helsedirektoratet vil ta
Page 13 and 14: SAMMENDRAG Fysisk aktivitet har de
Page 15 and 16: SAMMENDRAG mosjon. Det er en tenden
Page 17 and 18: 1. POLITIKKUTFORMING FOR FYSISK AKT
Page 19 and 20: Annet regelverk av relevans for fys
Page 21 and 22: Tabell 1. Forventede viktige innsat
Page 23 and 24: styrke spesialisthelsetjenestens ar
Page 25 and 26: 2. FYSISK AKTIVITET, INAKTIVITET OG
Page 27: Personer over 65 år og med nedsatt
Page 31 and 32: åringene. Kartleggingen med aktivi
Page 33 and 34: Prosent måned i 2001. Blant elever
Page 35 and 36: 3.1.4 De mest populære aktiviteten
Page 37 and 38: 3.2 Stillesitting Barn og unge HEVA
Page 39 and 40: 4. SAMFUNNSØKONOMISKE BEREGNINGER
Page 41 and 42: 4.2 Vunnede kvalitetsjusterte leve
Page 43 and 44: Tabell 11. Vunnede kvalitetsjustert
Page 45 and 46: 5. TILRETTELEGGING 5.1 Helhetlig lo
Page 47 and 48: I følge WHO gir bedre tilrettelegg
Page 49 and 50: En norsk oversiktsartikkel av Limst
Page 51 and 52: mer tradisjonelle utemiljøer. Det
Page 53 and 54: Det er generelt lite forskning omkr
Page 55 and 56: 5.1.4 Faktorer i nærmiljøet som f
Page 57 and 58: Norsk arbeidsmiljølov har blant an
Page 59 and 60: systematiske helse-, miljø- og sik
Page 61 and 62: 5.3.3 Allemannsretten Allemannsrett
Page 63 and 64: Overvekten av menn ser ut til å ko
Page 65 and 66: Mer enn to tredjedeler av voksne ov
Page 67 and 68: studier» har tatt hensyn til de ul
Page 69 and 70: foreninger for eldreidrett under na
Page 71 and 72: Lavprissentrene ekspanderer mest, o
Page 73 and 74: Det blir mer og mer populært for b
Page 75 and 76: foreldre, samt gravide. KOSTRA-rapp
Page 77 and 78: 2,5 år er vunne leveår og et år
Page 79 and 80:
aktivitetstilbud. 525 «Fritid med
Page 81 and 82:
kommunale lærings- og mestringssen
Page 83 and 84:
Et titalls land har høyere forvent
Page 85 and 86:
og skolehverdagen. Eiere av barneha
Page 87 and 88:
og vedlikeholdes gjennom både grun
Page 89 and 90:
8. ANBEFALINGER I lys av dette mene
Page 91 and 92:
9.1 Vedlegg 1 Eksempler på lover o
Page 93 and 94:
9.2 Vedlegg 2 Stortingsmeldinger Te
Page 95 and 96:
for at alle som ønsker det skal ha
Page 97 and 98:
avhengig av intensiteten og fysisk
Page 99 and 100:
) Som tabell 8 viser vil de som er
Page 101 and 102:
20 Informasjonen er hentet fra St.m
Page 103 and 104:
concentration in children- results
Page 105 and 106:
117 Helsedirektoratet (2009). Fysis
Page 107 and 108:
170 Oldridge NB. Economic burden of
Page 109 and 110:
219 Fasting, Merete Lund (2012) “
Page 111 and 112:
264 Stratton, G. & Mullan, E. 2005.
Page 113 and 114:
316 Arbeids- og sosialdepartementet
Page 115 and 116:
376 Rapport om friluftsliv for menn
Page 117 and 118:
431 Helsedirektoratet (2009) Fysisk
Page 119 and 120:
491 Bringedal B, Aasland OG. Legers
Page 121 and 122:
544 Breckon JD, Johnston LH & Hutch
show all

IS-2167

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?