IS-2167

INNLEDNING
Bakgrunn
Bestillingen
Helsedirektoratet har i sitt tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2012 fått følgende
oppdrag: «Videreføre arbeid med samfunnsøkonomiske beregninger om effekt av ulike tiltak for økt
fysisk aktivitet, og innen juni 2012 legge frem en sammenfatning av status for kunnskapsgrunnlaget
om fysisk aktivitet, omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet som bidrag til videre nasjonal satsing på
fysisk aktivitet».
Helsedirektoratet har tolket oppdraget slik at det skal benyttes eksisterende litteratur i utviklingen av
dette kunnskapsgrunnlaget. Bestillingen er videre oppfattet bred, og knyttet til samfunnsøkonomiske
beregninger, omfang av fysisk aktivitet i befolkningen, samt samfunnsmessig tilrettelegging av fysisk
aktivitet. Det er forstått at rapporten spesielt skal ta hensyn til sosial ulikhet. Vi har videre tolket
oppdraget slik at hovedinnfallsvinkelen skal være fysisk aktivitet som helsefremmende aktivitet.
Temaer som ikke tas opp eller i liten grad belyses, er blant annet dopingproblematikk,
spiseforstyrrelser, skader og ulykker i forbindelse med trening, trening som avhengighetsskapende
aktivitet for voksne, «overtrente» barn og fysisk aktivitet som behandling i spesialisthelsetjenesten.
Helseeffekter av fysisk aktivitet er et annet tema som i liten grad berøres, da dette oppfattes kjent
for departementet. Helsedirektoratet har på eget initiativ forsøkt å løfte frem problematikken rundt
stillesitting, men har ikke hatt kapasitet til å gå tungt inn i problematikken.
Samfunnsutfordringen
Dagens samfunn er organisert på en måte som i stor grad motvirker en fysisk aktiv livsstil. Årsaken er
blant annet omfattende bruk av privatbil som daglig transportmiddel, ofte fordi avstandene mellom
viktige målpunkter i hverdagen er store. I tillegg er arbeidslivet stillesittende og en rekke
teknologiske oppfinnelser bidrar sterkt til et lavt kroppslig energiforbruk. De fysiske omgivelsene
påvirker helse, daglige vaner og livsvilkår uavhengig av personlige faktorer som gener, preferanser og
kunnskap. Det er derfor sentralt at vi i hverdagen kan nå viktige målpunkter som skoler, barnehager,
nærservice, leke- og rekreasjonsarealer og lignende via gjennomtenkte gang- og sykkelvegsystemer.
7