IS-2167

Recommendations

Info

akseptere religiøse kleskoder og ønske om å bruke treningstøy som dekker til større deler av kroppen, at idretten bør fortsette å utvikle idrettstilbud for minoritetsjenter som ønsker en idrettspraksis i tråd med kulturelle og religiøse retningslinjer – for eksempel kjønnsdelte aktiviteter som svømmekurs og aerobic for kvinner, og at idrettens ambisjoner om seriøsitet nedtones og helseutbytte fremheves. 421 5.4.5 Deltagelse i idretten I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning om frafall fra idretten fra 2005 422 , vises det at etter fire år i et idrettslag, sier en tredjedel av de som var med at de ikke lenger er medlem. Blant de som har sluttet, sier nesten halvparten at de fortsatt er medlem av et annet idrettslag. Det å slutte i et idrettslag er for de fleste en sammensatt affære. En analyse basert på datasettet Ung i Oslo 2006, viser at blant de som har sluttet, er hyppigst oppgitte begrunnelser at idretten stilte for strenge krav om å være god, og at de måtte bruke mer tid til skolearbeid. 423 En undersøkelse blant trenere og ledere antyder videre at tidlig spesialisering, tidlig fokus på konkurranse og mye ensidig trening kan være en viktig årsak til frafall i idretten. 424 I en undersøkelse svarte 70 % av barna som var idrettsaktive, at det hadde stor betydning for dem at de fikk være sammen med venner, at de ble dyktigere i idrett og at de lærte noe. Dette var mer betydningsfullt enn å vinne eller konkurrere. Forskerne mener det er vesentlig å se på hva det er som gjør at svært mange barn deltar i idrett og hva som kan være årsaker til at noen ikke gjør det. 425 I en studie utført for Norges Idrettsforbund i 2003 av vel 900 ungdommer fra ulike deler av Norge sammenlignet en ungdom som hadde begynt i all-idrett som barn med ungdom som begynte direkte i spesialidrett som barn. Undersøkelsen viste at en signifikant større andel av den første gruppen fremdeles var aktive i idrett som 14–15 åringer. 426 Undersøkelser har vist at barn som er født tidlig på året gjør det bedre innen idrett enn barn født sent på året, omtalt som RAF-effekt. Relativ alderseffekt (RAF) ble først dokumentert i tre nordamerikanske ishockeyligaer på midten av 1980-tallet. 427 Den samme effekten er påvist 428 429 innen fotball i Sverige og Norge. 5.4.6 Erfaringer fra to naboland Danmark Andelen som trener i idrettsforeningene i Danmark, har holdt seg stabil i perioden 2007 til 2011, og er på omtrent 40 %. 430 I Norge er andelen det halve¸ omtrent 20 %. 431 Danskene slutter fortsatt opp om idrettsforeningene, noe som forklares med at foreningene har endret tilbudene. En voksende andel dansker driver styrketrening, aerobic osv. i idrettsforeningene. 432 I Danmark har man de siste 40 år registrert en betydelig vekst i andelen middelaldrende og eldre som deltar i idrettsaktiviteter. I 2007 sier 58 % av danskene over 70 år at de driver regelmessig med idrett og mosjon. 32 % av aktiviteten foregår i regi av idrettsforeninger. 433 En av de markante forandringer og suksessfaktorer i foreningsidretten de siste 20 år er etableringen av 67
foreninger for eldreidrett under navnet «idræt om dagen», «ældre i bevægelse» eller «senior sport». 434 I de senere år har man i Danmark tatt flere initiativer for å redusere antallet inaktive barn og unge og øke deltagelse i idrettsforeninger. Evalueringene så langt viser at tiltakene engasjerer 435 436 barn og unge som vanligvis ikke deltar i idrett. Dansk idrett har satt i gang en rekke tiltak for å forebygge frafall i idretten. Det gis økonomisk stimulering til foreninger som klarer å holde på ungdommer, til ungdomsråd, sosiale arrangementer og nye trenerkurs. 437 Noen erfaringer fra den danske kommunesektoren er at idrettspolitikken formaliseres og byråkratiseres, og flere kommuner velger nye samarbeids- og styringsformer med idretten. Prosjekter og tiltak rettes mot spesielle målgrupper og aktivitetsformer. Folkehelsefokuset får en mer framtredende rolle i idrettspolitikken. Kommunene finner i større grad nye veier og forvaltingen agerer mer uavhengig av idretten. 438 439 440 Idrættens analyseinstitut har undersøkt over 5000 idrettsforeninger i Danmark. Her konkluderes det blant annet med at dansk idrett bør bygge framtiden og endringer på forskningsbasert kunnskap. Kunnskapen bør gjøres praktisk anvendbar for frivillige lag, trenere og ledere. 441 Sverige «Idrottslyftet» i perioden 2007–2011 er den hittil største satsingen som noen gang har vært gjennomført i Sverige for å utvikle barne- og ungdomsidretten. 442 Det var Riksidrottsförbundet (RF) som hadde hovedansvaret for implementeringen. Den svenske regjeringen bevilget samlet 2 milliarder kroner fordelt på 0,5 milliarder kroner årlig i perioden 2007–2011. Hovedoppdraget besto i å utvikle spesialidrettsforbund og idrettsklubber, gi økt tilgjengelighet til anlegg og idrettsmiljøer, bidra til lederutvikling for å styrke idrettsklubbene og styrke samarbeidet mellom idrett og skole. Evalueringene foreslår blant annet å bedre samarbeidet mellom distriktsidrettforbund, særidrettsforbund og foreninger. Det understrekes at «Idrottslyftets» økonomiske ordninger ikke kun skal være en del den ordinære virksomheten, men at man gjennom satsningen skal ta vare på de som deltar i idretten samtidig som man er utviklingsrettet. 443 Det er tydelige mangler i samtlige evalueringer. 444 Man har vært dårlige på å følge opp de prosjekter det er bevilget penger til. Tydeliggjøring av oppnådde effekter savnes. Man opplever også at man har mistet verdifulle kunnskaper og erfaringer fra de forskjellige prosjektene. Evalueringen foreslår videre ni viktige innsatsområder for framtiden med tanke på fortsettelse av «Idrottslyftet». «Idrottslyftet» spiller en viktig rolle i samarbeidet mellom idrett og skole. Her finnes en tydelig verdi av programmet i betydningen av å beholde de medlemmer som foreningene har fra før. Evalueringen viser til et forbedringspotensial som angår programmets samlede måloppnåelse i gjennomførte prosjekter. 445 68
Page 1 and 2:
Rapport IS-2167 Kunnskapsgrunnlag f
Page 3 and 4:
FORORD Helsedirektoratet legger med
Page 5 and 6:
INNHOLD 2.1.2 Fysisk aktivitet og l
Page 7 and 8:
INNHOLD 7.1 Potensial 83 8. ANBEFAL
Page 9 and 10:
INNLEDNING Figur 1. Faktorer som p
Page 11 and 12:
INNLEDNING Helsedirektoratet vil ta
Page 13 and 14:
SAMMENDRAG Fysisk aktivitet har de
Page 15 and 16:
SAMMENDRAG mosjon. Det er en tenden
Page 17 and 18: 1. POLITIKKUTFORMING FOR FYSISK AKT
Page 19 and 20: Annet regelverk av relevans for fys
Page 21 and 22: Tabell 1. Forventede viktige innsat
Page 23 and 24: styrke spesialisthelsetjenestens ar
Page 25 and 26: 2. FYSISK AKTIVITET, INAKTIVITET OG
Page 27 and 28: Personer over 65 år og med nedsatt
Page 29 and 30: 3. FYSISK AKTIVITETSNIVÅ OG STILLE
Page 31 and 32: åringene. Kartleggingen med aktivi
Page 33 and 34: Prosent måned i 2001. Blant elever
Page 35 and 36: 3.1.4 De mest populære aktiviteten
Page 37 and 38: 3.2 Stillesitting Barn og unge HEVA
Page 39 and 40: 4. SAMFUNNSØKONOMISKE BEREGNINGER
Page 41 and 42: 4.2 Vunnede kvalitetsjusterte leve
Page 43 and 44: Tabell 11. Vunnede kvalitetsjustert
Page 45 and 46: 5. TILRETTELEGGING 5.1 Helhetlig lo
Page 47 and 48: I følge WHO gir bedre tilrettelegg
Page 49 and 50: En norsk oversiktsartikkel av Limst
Page 51 and 52: mer tradisjonelle utemiljøer. Det
Page 53 and 54: Det er generelt lite forskning omkr
Page 55 and 56: 5.1.4 Faktorer i nærmiljøet som f
Page 57 and 58: Norsk arbeidsmiljølov har blant an
Page 59 and 60: systematiske helse-, miljø- og sik
Page 61 and 62: 5.3.3 Allemannsretten Allemannsrett
Page 63 and 64: Overvekten av menn ser ut til å ko
Page 65 and 66: Mer enn to tredjedeler av voksne ov
Page 67: studier» har tatt hensyn til de ul
Page 71 and 72: Lavprissentrene ekspanderer mest, o
Page 73 and 74: Det blir mer og mer populært for b
Page 75 and 76: foreldre, samt gravide. KOSTRA-rapp
Page 77 and 78: 2,5 år er vunne leveår og et år
Page 79 and 80: aktivitetstilbud. 525 «Fritid med
Page 81 and 82: kommunale lærings- og mestringssen
Page 83 and 84: Et titalls land har høyere forvent
Page 85 and 86: og skolehverdagen. Eiere av barneha
Page 87 and 88: og vedlikeholdes gjennom både grun
Page 89 and 90: 8. ANBEFALINGER I lys av dette mene
Page 91 and 92: 9.1 Vedlegg 1 Eksempler på lover o
Page 93 and 94: 9.2 Vedlegg 2 Stortingsmeldinger Te
Page 95 and 96: for at alle som ønsker det skal ha
Page 97 and 98: avhengig av intensiteten og fysisk
Page 99 and 100: ) Som tabell 8 viser vil de som er
Page 101 and 102: 20 Informasjonen er hentet fra St.m
Page 103 and 104: concentration in children- results
Page 105 and 106: 117 Helsedirektoratet (2009). Fysis
Page 107 and 108: 170 Oldridge NB. Economic burden of
Page 109 and 110: 219 Fasting, Merete Lund (2012) “
Page 111 and 112: 264 Stratton, G. & Mullan, E. 2005.
Page 113 and 114: 316 Arbeids- og sosialdepartementet
Page 115 and 116: 376 Rapport om friluftsliv for menn
Page 117 and 118: 431 Helsedirektoratet (2009) Fysisk
Page 119 and 120:
491 Bringedal B, Aasland OG. Legers
Page 121 and 122:
544 Breckon JD, Johnston LH & Hutch
show all

IS-2167

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?