IS-2167

Recommendations

Info

INNLEDNING Bakgrunn Bestillingen Helsedirektoratet har i sitt tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2012 fått følgende oppdrag: «Videreføre arbeid med samfunnsøkonomiske beregninger om effekt av ulike tiltak for økt fysisk aktivitet, og innen juni 2012 legge frem en sammenfatning av status for kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet, omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet som bidrag til videre nasjonal satsing på fysisk aktivitet». Helsedirektoratet har tolket oppdraget slik at det skal benyttes eksisterende litteratur i utviklingen av dette kunnskapsgrunnlaget. Bestillingen er videre oppfattet bred, og knyttet til samfunnsøkonomiske beregninger, omfang av fysisk aktivitet i befolkningen, samt samfunnsmessig tilrettelegging av fysisk aktivitet. Det er forstått at rapporten spesielt skal ta hensyn til sosial ulikhet. Vi har videre tolket oppdraget slik at hovedinnfallsvinkelen skal være fysisk aktivitet som helsefremmende aktivitet. Temaer som ikke tas opp eller i liten grad belyses, er blant annet dopingproblematikk, spiseforstyrrelser, skader og ulykker i forbindelse med trening, trening som avhengighetsskapende aktivitet for voksne, «overtrente» barn og fysisk aktivitet som behandling i spesialisthelsetjenesten. Helseeffekter av fysisk aktivitet er et annet tema som i liten grad berøres, da dette oppfattes kjent for departementet. Helsedirektoratet har på eget initiativ forsøkt å løfte frem problematikken rundt stillesitting, men har ikke hatt kapasitet til å gå tungt inn i problematikken. Samfunnsutfordringen Dagens samfunn er organisert på en måte som i stor grad motvirker en fysisk aktiv livsstil. Årsaken er blant annet omfattende bruk av privatbil som daglig transportmiddel, ofte fordi avstandene mellom viktige målpunkter i hverdagen er store. I tillegg er arbeidslivet stillesittende og en rekke teknologiske oppfinnelser bidrar sterkt til et lavt kroppslig energiforbruk. De fysiske omgivelsene påvirker helse, daglige vaner og livsvilkår uavhengig av personlige faktorer som gener, preferanser og kunnskap. Det er derfor sentralt at vi i hverdagen kan nå viktige målpunkter som skoler, barnehager, nærservice, leke- og rekreasjonsarealer og lignende via gjennomtenkte gang- og sykkelvegsystemer. 7
INNLEDNING Figur 1. Faktorer som påvirker fysisk aktivitet. 1 I følge Sallis et al. 2 kreves det handling på mange ulike nivåer og innenfor ulike sektorer samtidig, og over tid for å endre den uheldige utviklingen. Det pekes på at tiltak må iverksettes både på det personlige, mellommenneskelige, samfunnsmessige og politiske nivået. Sallis et al. fremhever fire områder som særlig betydningsfulle for å endre aktivitetsadferd; transportsektoren, friluftslivsrekreasjonssektoren, innenfor arbeidsliv og skole og innenfor det private husholdet i hjemmet. Handlingsplan for fysisk aktivitet var bygget opp etter en helhetlig tankegang hvor flere sektorer bidrar. Folkehelseloven og «helse i alt vi gjør» bygger videre på dette prinsippet. Fysisk aktivitet har de siste 15 årene blitt anerkjent som et viktig tema innen folkehelsepolitikken. Det er en rekke forutsetninger som må ligge til grunn for utviklingen av aktivitetsfremmende samfunn, herunder at tilrettelegging for fysisk aktivitet krever sektorovergripende innsats. 3 Verdens helseorganisasjon hevder at det behov for en retningsendring i politikkutforming for å gjøre de sunne valgene lettere. 4 Utfordringer i helse – og omsorgstjenesten Befolkningen har høy tillit til helsepersonell, og helsetjenesten har et stort potensiale for påvirkning og aktivt å bidra til atferdsendring. Helse- og omsorgstjenesten møter daglig en stor mengde personer med økt risiko eller utviklede livsstilssykdommer som kan forebygges og behandles ved å benytte fysisk aktivitet som intervensjon. Helse- og omsorgstjenesten kan og bør derfor i større grad bidra til å øke fysisk aktivitetsnivået i befolkningen. Å ivareta helsen og funksjonsevnen til en stadig 8
Page 1 and 2: Rapport IS-2167 Kunnskapsgrunnlag f
Page 3 and 4: FORORD Helsedirektoratet legger med
Page 5 and 6: INNHOLD 2.1.2 Fysisk aktivitet og l
Page 7: INNHOLD 7.1 Potensial 83 8. ANBEFAL
Page 11 and 12: INNLEDNING Helsedirektoratet vil ta
Page 13 and 14: SAMMENDRAG Fysisk aktivitet har de
Page 15 and 16: SAMMENDRAG mosjon. Det er en tenden
Page 17 and 18: 1. POLITIKKUTFORMING FOR FYSISK AKT
Page 19 and 20: Annet regelverk av relevans for fys
Page 21 and 22: Tabell 1. Forventede viktige innsat
Page 23 and 24: styrke spesialisthelsetjenestens ar
Page 25 and 26: 2. FYSISK AKTIVITET, INAKTIVITET OG
Page 27 and 28: Personer over 65 år og med nedsatt
Page 29 and 30: 3. FYSISK AKTIVITETSNIVÅ OG STILLE
Page 31 and 32: åringene. Kartleggingen med aktivi
Page 33 and 34: Prosent måned i 2001. Blant elever
Page 35 and 36: 3.1.4 De mest populære aktiviteten
Page 37 and 38: 3.2 Stillesitting Barn og unge HEVA
Page 39 and 40: 4. SAMFUNNSØKONOMISKE BEREGNINGER
Page 41 and 42: 4.2 Vunnede kvalitetsjusterte leve
Page 43 and 44: Tabell 11. Vunnede kvalitetsjustert
Page 45 and 46: 5. TILRETTELEGGING 5.1 Helhetlig lo
Page 47 and 48: I følge WHO gir bedre tilrettelegg
Page 49 and 50: En norsk oversiktsartikkel av Limst
Page 51 and 52: mer tradisjonelle utemiljøer. Det
Page 53 and 54: Det er generelt lite forskning omkr
Page 55 and 56: 5.1.4 Faktorer i nærmiljøet som f
Page 57 and 58: Norsk arbeidsmiljølov har blant an
Page 59 and 60:
systematiske helse-, miljø- og sik
Page 61 and 62:
5.3.3 Allemannsretten Allemannsrett
Page 63 and 64:
Overvekten av menn ser ut til å ko
Page 65 and 66:
Mer enn to tredjedeler av voksne ov
Page 67 and 68:
studier» har tatt hensyn til de ul
Page 69 and 70:
foreninger for eldreidrett under na
Page 71 and 72:
Lavprissentrene ekspanderer mest, o
Page 73 and 74:
Det blir mer og mer populært for b
Page 75 and 76:
foreldre, samt gravide. KOSTRA-rapp
Page 77 and 78:
2,5 år er vunne leveår og et år
Page 79 and 80:
aktivitetstilbud. 525 «Fritid med
Page 81 and 82:
kommunale lærings- og mestringssen
Page 83 and 84:
Et titalls land har høyere forvent
Page 85 and 86:
og skolehverdagen. Eiere av barneha
Page 87 and 88:
og vedlikeholdes gjennom både grun
Page 89 and 90:
8. ANBEFALINGER I lys av dette mene
Page 91 and 92:
9.1 Vedlegg 1 Eksempler på lover o
Page 93 and 94:
9.2 Vedlegg 2 Stortingsmeldinger Te
Page 95 and 96:
for at alle som ønsker det skal ha
Page 97 and 98:
avhengig av intensiteten og fysisk
Page 99 and 100:
) Som tabell 8 viser vil de som er
Page 101 and 102:
20 Informasjonen er hentet fra St.m
Page 103 and 104:
concentration in children- results
Page 105 and 106:
117 Helsedirektoratet (2009). Fysis
Page 107 and 108:
170 Oldridge NB. Economic burden of
Page 109 and 110:
219 Fasting, Merete Lund (2012) “
Page 111 and 112:
264 Stratton, G. & Mullan, E. 2005.
Page 113 and 114:
316 Arbeids- og sosialdepartementet
Page 115 and 116:
376 Rapport om friluftsliv for menn
Page 117 and 118:
431 Helsedirektoratet (2009) Fysisk
Page 119 and 120:
491 Bringedal B, Aasland OG. Legers
Page 121 and 122:
544 Breckon JD, Johnston LH & Hutch
show all

IS-2167

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?