Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

dataprogrammet Deep Blue er skrevet i programmeringsspråket C og kjører på UNIX
operativsystem. Systemet er i stand til å beregne 50 til 100 milliarder posisjoner på 3
minutter - den tiden en spiller har til disposisjon for hvert trekk i et klassisk sjakkspill.
Deep Blue vil derfor aldri gjøre taktiske feil på kort sikt. Hvis det gjør en feil i det hele
tatt, er det noe som først blir klart senere i kampen.
Et menneske er kun i stand til å søke igjennom 1-2 trekk pr. sekund, selv om menneskets
valg av alternativer er mye mer selektiv bygd på intuisjon, erfaring og mønstre. I
motsetning til dette søker Deep Blue igjennom hundrevis av millioner posisjoner pr
sekund basert på en mye enklere utvalgsmetode.
For å gi Deep Blue ennå større dybde, har det til disposisjon en database med spill av
stormestere fra de siste 100 år. Det har også en egen avslutningsdatabase tilgjengelig, og
denne trer i kraft nå bare 5 sjakkbrikker er igjen på brettet. Denne databasen inneholder
milliarder av sluttscenarier.
Bruker så Deep Blue kunstig intelligens? Svaret på dette er nei. Tidligere sjakkprogrammer
prøvde å etterlikne menneskets tenkning, men ble aldri gode til dette. Det
eksisterer fortsatt ingen formel for intuisjon, og det er umulig å lage en maskin som skal
etterlikne en prosess som vi i utgangspunktet ikke har særlig god forståelse for.
Hvordan mennesket tenker er fortsatt et spørsmål uten svar. De som har designet Deep
Blue har derfor valgt å stole på datateknologiens rå regnekraft kombinert med databasen
som "kloner" de største sjakkamper menneskene har utkjempet de siste 100 år.
Programmets styrke er og blir styrken til en maskin. Når det gjelder å behandle så store
mengder informasjon er systemet imponerende. Men det "lærer" ikke noe om sin
motspiller mens det spiller.
Deep Blue fungerer som et ekspertsystem som utnytter sin enorme mengde av lagret
informasjon. Det tenker ikke, det reagerer. Deep Blue er ikke reduksjonistisk i sin
natur. Og Kasparov spiller ikke bare mot en datamaskin. Han spiller også mot en samlet
"hær" av gamle sjakkmestere. Deep Blue organiserer denne kunnskapsbasen og
anvender den i sann tid på sjakkbrettets stadig endrende mønster.
Sjakkspillet er et lukket og komplekst problem. Grunnet kompleksiteten har man i
programmet Deep Blue måttet velge å kombinere datamaskinens beregningskraft med
teknologier kjent fra design av ekspertsystemer. Deep Blue gir oss derfor bare mulighet
til å sammenlikne datateknologien med våre egne evner og muligheter innen komplekse,
men lukkede problemområder. Innen åpne problemstillinger kan datamaskinene ikke
anvendes alene. Mennesket kan altså fremdeles hevde at dets kreativitet, intuisjon og
dømmekraft fortsatt vil triumfere over silisiumbrikkene, selv om spillet sjakk nå er på
vei inn i ”silisiumtiden”.
149