Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

operatøren hvis maskinen ringte. Store tall måtte bli splittet opp i mindre deler, og disse
behandles separat. I prinsippet kunne dette fungert, selv om det aldri ble tatt i konvensjonell
bruk. Ingen spor etter denne mekaniske regnemaskin har blitt funnet. Den viste
seg å bli en urealiserbar blindgate i deres vitenskap, selv om det etter det vi nå vet, var
det den første oppfinnelsen der man ville få en maskin til å regne.
4. Logaritmiske og astronomiske tabeller
Kepler ble dypt imponert av oppdagelsen av logaritmene da han fikk en kopi av Napiers
bok i 1619, og i 1624 publiserte han sin egen logaritmetabell. Keplers logaritmer var
forskjellige fra Napiers arbeid. I 1627 fullførte han sitt livslange arbeid med planettabeller
som ble kalt Tabulae Rudolphinae. Tabellene gjorde bruk av hans logaritmer, og
gjorde det mulig til å kalkulere posisjonen til enhver planet hundrevis av år fram eller
tilbake i tid. Kepler regnet selv disse tabellene som sitt viktigske forskningsresultat som
gjorde alle hans teorier testbare. I begynnelsen hadde han planlagt å forklare i detalj
hvordan han hadde regnet ut tabellene. Men han kuttet ut dette, det var jo delvis gjort i
Epitome.
I europeisk historie var disse tabellene den tredje virkelige nye oppsett av planettabeller,
etter Ptolemeus’ og Kopernikus’ tabeller, og det viste seg snart at Keplers arbeide var
langt mer nøyaktig.
Keplers teori i Epitome hadde forvirret en god del av hans kolleger. I 1622 skrev Peter
Crüger i Danzig (Russel 1963 s.8):
64
Jeg har mottatt den fjerde boka av Keplers astronomi... Jeg har mere enn en
gang lest hva han sier om proporsjonen til banene og de planetene på stedene
du henviser til. Poeten sier at å lese en ting ti ganger er glederikt. Men etter å
ha lest dette hundre ganger så forstår jeg det ikke. Forfatteren ser ut til å formørke
saken på en utspekulert måte. Uansett, jeg vil studere alle disse tingene
ved anledning senere så godt jeg kan, selv om jeg ikke tror det har noen nytte.
Disse teoriene er basert på uklart grunnlag, og er bare gjetting. Kanskje vil vi
finne klarere prinsipper i den danske astronomi [av Logomentanus].
Fem år senere, da Kepler publiserte sin meget nøyaktige tabell om planetenes posisjoner
Tabulae Rudolphinae, så ble Crüger overbevist av teoriens praktiske resultater. Han
prøvde etter dette å forstå grunnlaget som Rudolphine-beregningene og tabellene var
basert på.
Den 7. November 1631 ble den nye teorien satt på en prøve, da planeten Merkur var
forventet å passere framfor solen. I 1629 publiserte Kepler en brosjyre på åtte sider om
dette sjeldne fenomenet og en solpassasje for Venus en måned senere, selv om den siste
ikke ville kunne observeres fra Europa siden den fant sted om natten. Astronomene i
Europa ble bedt om å observere og tidfeste Merkurpassasjen.
Kepler døde før dette, men hans forutsigelse viste seg ganske nøyaktig, avviket var på
rundt 10 bueminutter. Wilhelm Schickard var en av de som arbeidet med dette. Han
kom fram til at Keplers tabell var minst 20 ganger mer presis enn alle de andre, og han