Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

Krigshistorikeren general Montgomery vurderte imidlertid det engelske tapet på en helt
annen måte: engelskmennene tapte fordi de gjorde taktiske feil og var dårlig ledet av sin
konge, og først etter at slaget var tapt fant historieskriverne ut at kometen hadde
signalisert nederlag for engelskmennene.
Den frykt og redsel kometer kunne skape blant folk er temmelig vanskelig å beskrive.
En komet i 1182 ble faktisk tatt for å være en slange eller en drage som ålte seg fram
over himmelhvelvingen. Historikeren Nicetus skrev: "Av og til, til befolkningens skrekk,
åpnet den en enorm kjeft som om den grådig tørstet etter menneskeblod!" En fransk
lege ga følgende beskrivelse av kometen som viste seg i 1528: "Denne kometen var så
skummel og fryktinngytende, og den skapte slik frykt i befolkningen, at noen døde av
skrekk og andre ble syke... Kometen hadde blodets farve. Øverst på kometen kunne vi se
en arm som holdt et svært sverd som om den var klar til å stikke oss ned. På begge sider
av kometen var det flere økser og blodige kniver med menneskehoder liggende
innimellom".
I William Shakespeare’s (1564-1616) skuespill Julius Cæsar omtales også en komets
rolle, dog i mer poetiske ordelag:
When beggars die, there are no comets seen:
The heavens themselves blaze forth the death of princes.
Johannes Hevelius tegnet kometer som truende sverd på disse tegningene fra 1668.
2. Stjerne med ris
Fra Norden finner vi også gamle kometbeskrivelser. I kong Håkon Håkonsons saga blir
det fortalt om en komet som viste seg i året 1240: "Ni netter etter jul [15. januar] gikk
kongen ut om kvelden, og det var klart vær. Da så han en underlig stjerne som var mye
større enn de andre og rent uhyggelig, og ut fra den gikk det liksom et skaft. Kongen lot
92